En Blindern-ledet konferanse skal hjelpe universiteter i eks-Jugoslavia til å samarbeide igjen.

2005-10-12 In English

Selv om Mostar i Bosnia-Hercegovina ikke har mer enn drøye 100.000 innbyggere, har byen to forskjellige universiteter, et kroatisk og et bosjniakisk. De fysiske grensene har forsvunnet - folk kan bevege seg fritt i byen - men det er lite kontakt mellom de to universitetene.

- Vi kan gå til dem, og de kan komme til oss, men det er få som benytter seg av muligheten. Det er som to forskjellige byer, forteller Josipa-Violeta Kalfic, student ved det kroatiske universitetet i Mostar.

Sammen med representanter fra universiteter i hele det tidligere Jugoslavia, deltok Kalfic denne helgen på konferansen «The Bologna process and student democracy» i Ljubljana, Slovenia. I tillegg til de to universitetene i Mostar, deltok studenter og professorer fra Zagreb, Novi Sad, Nis, Sarajevo, Pristina, og Ljubljana. Universitetet i Oslo (UiO) sto for organiseringen og deltok med ti studenter og fire ansatte.

Politisert akademia

Selv om krigen nå er slutt og journalistene for lengst har dratt hjem, er en slik konferanse absolutt ikke uproblematisk.

- Mange av disse professorene og dekanene har ikke vært i kontakt med hverandre på 15 år. Derfor er det så viktig å skape nøytrale møteplasser som dette, sier professor i slavistikk ved UiO og innleder på konferansen, Svein Mønnesland.

Ifølge Inge Øystein Moen, fakultetsdirektør på Humanistisk Fakultet (HF) ved UiO og leder av konferansen, er det to hovedmål med møtet:

- Vi ønsker å få representantene fra de ulike regionene til å samarbeide igjen, og vi håper å få utvekslet ideer og erfaringer fra arbeidet med implementeringen av Bologna-prosessen.

Krig og etnisk rensning

Konflikten på Balkan har pågått siden kommunistregimet i Jugoslavia begynte å rakne på slutten av 80-tallet. Området er et lappeteppe av ulike nasjonaliteter og minoriteter. Konflikten dreier seg grovt sett om grensene mellom Kroatia, Bosnia-Hercegovina og Serbia - hvilken folkegruppe har historisk rett til hvilke landområder. I lengre perioder har det rast åpen krig, med overgrep og folkemord utført av alle parter. Krigen i Bosnia-Hercegovina på begynnelsen av 90-tallet kostet for eksempel over 100.000 mennesker livet, hvorav bare omlag ti prosent var militære.

I tillegg til at det fortsatt er store politiske spenninger i regionen, konfliktene i for eksempel Bosnia-Hercegovina og Kosovo er ennå ikke løst, som gjør samarbeid vanskelig, finnes den kanskje største hindringen på universitetene selv:

- Fagområdene er fortsatt veldig politiserte. Historien vinkles ut fra nasjonale interesser. I litteraturfagene konsentrerer man seg om nasjonallitteraturen, forteller Mønnesland.

Må skapes møteplasser

I Mostar er det heldigvis tegn som tyder på at ting er i ferd med å forandre seg. Internasjonalt ansvarlig på det bosjniakiske universitetet, Edina Spago-Cumuija, arbeider med å få i stand et samarbeid mellom de to universitetene:

- Ideen er å skape et felles, permanent senter som begge universitetene kan bruke, forklarer hun. Et foreløpig senter åpnes offisielt i november.

Paula Pranijic, student ved det kroatiske universitetet, er enig i at det må skapes møteplasser for de to folkegruppene, men hun er usikker på om flere seminarer er den beste løsningen:

- Jeg er så sint. Hjemme i Mostar har demokrati blitt trivialisert. Enda et seminar om demokrati, tenker folk, ikke sant. Vi må i stedet jobbe sammen med noe håndgripelig, noe vi har felles - eldreomsorg, renhold av byen, hva som helst. Gi oss en jobb vi kan gjøre sammen!

I Ljubljana, Slovenia: Olaf Haagensen