- Mange utfordringer gjenstår
Ideene fra Solidaritet må lede utviklingen av EU framover mener Lech Walesa. I anledning 25-årsjubileet for streikene i Gdansk, besøker den polske frigjøringshelten i dag UiO.
Et solidarisk EU kan ikke etterlate nasjoner på sivilisasjonens sidespor
- Midt i prosessen med integreringen av Europa ser vi en ubalanse. I stedet for et fokus på felles goder er det de enkelte landenes interesser som dominerer. Man glemmer hvor langt man kan nå med samarbeid. Polen, og de andre nye EU-landene, er ikke ute etter almisser. Vi vil først og fremst delta i en felles oppbygging av europeisk enhet, sier Walesa i et e-postintervju med Universitas.
15 år etter kommunismens fall i Øst-Europa har Lech Walesa fremdeles klare tanker om Europas framtid. Den tidligere elektrikeren og fagforeningslederen stod for 25 år siden i spissen for streikene ved skipsverftene i Gdansk i Polen. Som leder for folkebevegelsen Solidaritet ble han selve symbolet på kampen mot kommunistregimene i Øst-Europa på 80-tallet. I dag kommer han til Universitet i Oslo (UiO) for å feire 25-årsjubileet for opprøret i Gdansk som innledet starten på det folkelige opprøret mot kommunismen i Øst-Europa.
Må hjelpe
- Land som sliter med politiske problemer har behov for et samlet EU som snakker med én stemme. Da tenker jeg spesielt på de tidligere sovjetrepublikkene i Øst-Europa. Med felles innsats har noe veldig stort skjedd i Ukraina og flere andre land. Men selv om demokratiet har seiret i første omgang, kan ikke de ikke overlates til seg selv. Vi har hjulpet dem til å vinne frihet, nå må vi hjelpe dem til å vinne demokrati. I vårt nærområde finner vi også stater med undertrykkende regimer. Jeg er meget bekymret for situasjon i Hviterussland. Her er det stort behov for mye arbeid, både moralsk og praktisk støtte, slik at hviterusserne og minoriteter som bor i dette område får tro på at frihet er mulig, og at sannheten kan vinne fram. Et ansvarlig og solidarisk Europa kan ikke forlate noen på et av sivilisasjonens sidespor.
Fortsatt Solidaritet
Selv om kommunismen har mistet fotfeste i Europa er ikke Walesa i tvil om at det også i dag er behov for organisasjoner som Solidaritet.
- Solidaritets historie beveger oss. Den ble født i Gdansk, men nådde også Norge med full styrke, et rikt land som har evne til å dele med de trengende. Europa og verden trenger denne typen solidaritet også i dag. Solidaritet kan forstås som en ny doktrine for sameksistens mellom mennesker i globaliseringens tid. Vi må innføre åpenhet og samarbeid i det sosiale liv. Solidaritet tvinger oss nemlig til å tenke på mennesket og menneskeverdet. Denne typen solidaritet kan komme til uttrykk i fagforeninger, sosiale og politiske bevegelser og NGO’er (non-governmental organizations, red. anm.).
Norsk støtte
Da streikene begynte i Gdansk høsten 1980 var det en lang vei fram til de demokratiske valgene knappe ti år senere. Streikene ga i første omgang arbeiderne flere rettigheter, men etter hvert innførte kommunistregimet unntakstilstand og erklærte forbud mot Solidaritet. Lech Walesa peker på at den utenlandske støtte til organisasjonen i denne perioden var svært viktig.
- Under streikene i skipsverftene i Gdansk i 1980 følte vi at vi hadde bred støtte både fra landene i Europa og andre deler av verden. Vi fikk god hjelp fra dedikerte og sjenerøse nordmenn. Vi husker godt hvor stor hjelp polakker og polsk opposisjon fikk fra det norske folket etter 1980. Det var preget av spontanitet og medmenneskelig omsorg. Når man ser tilbake på den tiden blir man forundret over hvor godt nordmenn forstod Solidaritets ideer. Nordmenn var samlet med oss i Gdansk-verftet i seierens og gledens øyeblikk. De støttet oss også da vi mistet håpet, i nederlagets øyeblikk. De støttet oss i krigstilstand. Det var det deres solidaritet gikk ut på.
Sammen med statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) og kommende stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap) kommer Walesa til Georg Sverdrups hus onsdag formiddag for å markere 25-årsjubileet.
