;)
Reale redningskvinner
For femti år siden var ingeniører og naturvitere helter. Nå vil nesten ingen studere realfag. Det skal lektorstudentene Pia Hauger og Anne Lykkebo endre på.
;)
Når jeg forteller hva jeg studerer, møtes jeg ofte av et langt gjesp. Men matte er jo ikke tørt. Pia Hauger
- Jeg har likt matte siden jeg var så liten, sier Anne Lykkebo, med hånden én meter over gulvet.
- Gode lærere har inspirert meg til å studere videre, og som lektor får jeg sjansen til å få andre til å synes det er spennende, fortsetter hun.
Sammen med Pia Hauger går hun første semester på lektorprogrammet for realfag ved Universitet i Oslo (UiO). Begge er glødende interessert i naturvitenskap og ønsker å spre entusiasmen videre til elever på videregående og grunnskole. Lektorutdannelsen vil gjøre dem til noen av Norges mest ettertraktede arbeidssøkere. Behovet for realfagslærere i den norske skolen er nemlig økende. Og snart skrikende.
Gammel storhet
For femti år siden var ingeniøren Knut Berg en norsk tegneseriehelt. Naturvitenskapene sørget for velferd gjennom norsk oljevirksomhet og Hydros suksess. Men i dag har ikke matte, fysikk, biologi og kjemi den samme statusen.
- Når jeg forteller hva jeg studerer, møtes jeg ofte av et langt gjesp. Men matte er jo ikke tørt, sier Pia.
- Jo det er det, innvender Anne, men jo mer man studerer, jo mer spennende blir det.
Tørre tall
Om bare tanken på matte skulle skape ubehag, kan de harde fakta nok virke avskrekkende. Bare 15 prosent av norske studenter studerer realfag, mot et snitt på 25 prosent i OECD-landene. Det forteller Jan Ommundsen, leder for Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS).
- Det ser ut som den dårlige rekrutteringen har snudd litt i den videregående skolen, men veldig mange ender likevel ikke opp med å studere realfag. I stedet får vi mange leger, tannleger og økonomer med matte, sier Ommundsen.
Snart vil det heller ikke være mange til å lære bort. Gjennomsnittsalderen på realfagslærere i norsk skole er over 60 år.
- I løpet av fem år risikerer vi at halvparten av alle disse forsvinner ut i pensjon. Det skremmende er at vi ikke noen beredskap til å ta hånd om dette, fortsetter han.
Selv om Ommundsen merker en viss økning i søkningen til lektorstudiet ved UiO, utdannes det fremdeles altfor få i realfagene. De nærmeste åtte årene anslår Ommundsen at norsk skole trenger 2000 nye realfagslærere. For å opprettholde andelen lærere med master eller hovedfag må det utdannes fire ganger så mange som i dag.
Valgets kval
Etterspørselen er det med andre ord ingenting i veien med. Etter endt utdanning møter realfagsstudenter et arbeidsmarked som samfunnsviterne bare kan misunne dem. Men det er tydeligvis ikke nok.
- Nest etter interessen for fag og jobb betyr nok jobbsikkerhet en del. Men er man interessert i samfunnsfag tror jeg ikke man velger data for å få en fast jobb, sier Per Olaf Aamodt ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning.
- Samtidig velger mange ut fra hva som er trendy. Fag innen kunst, kultur og media er populære. Hvordan disse motebølgene oppstår, er vanskelig å svare på, sier Aamodt.
Arne Mastekaasa er professor i sosiologi ved UiO og arbeider med et prosjekt om rekruttering til høyere utdanning.
- Realfagene har ikke vært populære i Norge på mange år. Dette har antagelig noe å gjøre med at vi, i motsetning til for eksempel Sverige og Finland, mangler en sterk industritradisjon. Samtidig er landet rikt og det er lett å få jobb også med samfunnsvitenskapelig bakgrunn. Ungdom tenker neppe «hva er det samfunnet trenger nå?», og velger studium deretter. De velger heller etter egne interesser.
