Spørsmål 5: Upopulært småfag

Et lite fag på Humanistisk fakultet, la oss kalle det ingusjetisk språk og kultur, har en – 1 – student.

Opptaksprøven

    Fem professorer kniver om å bli rektor ved Universitetet i Oslo. Men hvem er den beste kandidaten? I serien «Opptaksprøven» bruker Universitas metoder inspirert av problembasert læring og kvalitetsreformen for å finne svaret. På nett og papir vil du mot valget 26.-29. september finne rektorenes svar på en serie spørsmål.

  • Studenter: Fanny Duckert, Geir Ellingsrud, Stein Evensen, Kristian Gundersen og Lars Walløe
  • Eksaminator: Universitas
  • Sensor: DU
  • Kommentarer til svarene? Send SMS til 980 25 202 eller ta debatten på www.universitas.no/debatt

Dette skaper murring fra faglærerne på instituttets mest populære fag, som opplever at pengebelønningen for deres suksess går til å opprettholde et fag som ikke drar studenter, aldri har dratt studenter, og aldri vil dra studenter. UiO er det eneste lærestedet i Norge med et tilbud innen dette språket, men det finnes også et tilbud, med høyt faglig nivå, ved Universitetet i Lund i Sverige. Så kuttes bevilgningene til UiO over statsbudsjettet til beinet, til et punkt hvor instituttet ser ut til å enten måtte kutte flere kursrekker på sitt mest populære fag, eller fase ut ingusjetisk språk og kultur og overføre lærekreftene der til andre lærestillinger, hvis de ikke får ekstra støtte. Hva gjør du?

Lars Walløe

Ingusjetisk språk og kultur er trolig ikke det eneste faget ved HF som har liten studentoppslutning. Forabisk språk og kultur er i nesten samme situasjon, og også for dette lille faget har Universitetet i Lund et tilbud. Rimeligvis har begge fagene lav studentoppslutning også i Sverige. De to universitetene blir derfor enige om å legge ned et fag hvert sted. Lærerne får tilbud om stilling og hjelp til å flytte. Denne sitasjonen er behandlet i punkt 14 i vår detaljerte valgplattform på nettet.

«Det må være en nasjonalt viktig oppgave å opprettholde undervisning og forskning i en rekke fag selv om studenttilstrømningen for tiden ikke er stor (kunnskapsinfrastruktur). Slike nasjonale oppgaver bør deles mellom universitetene, men siden UiO er det langt største, vil UiO også måtte ta ansvaret for en rekke av disse fagene. Universitetene må i samarbeid argumentere overfor myndighetene med at finansiering av undervisning og forskning i slike fag må være uavhengig av studenttilstrømning. En samarbeidsavtale med andre nordiske universiteter bør også kunne komme på tale for å opprettholde undervisning og fagkompetanse i noen få av disse fagene.»

Hvis samarbeidsavtalen med Lund ikke lot seg gjennomføre, og hvis professoren i faget i tillegg var en internasjonalt kjent forsker, ville jeg ikke lagt ned faget, men heller foretatt innsparinger i kurstilbud både i dette faget og i noen av de mer populære kursene ved instituttet.

Kristian Gundersen

Jeg ville lage et «beslutningshierarki», der faglig kvalitet står øverst. Jeg antar at ingusjetisk er et forskningsfag også, så jeg vil først se på om det er et glimrende forskningsmiljø i faget. Er svaret «ja», vil jeg strekke meg svært langt, selv om de har få studenter. Jeg vil så spørre om lærerne kan undervise også i beslektede fag, er svaret ja, er problemet kanskje løst? Men trekker et så lite fag virkelig særlig ressurser? Kanskje er det bare én ansatt? Likevel er det dyrt for bare en student, dersom det ikke forskes noe særlig. Er studentnivået stabilt lavt? Kan noe gjøres for å bedre søkningen? Om mye av dette kommer ut negativt ligger de tynt an. Er faget av sentral betydning? Var det for eksempel latin, så er det nok noe vi MÅ ha. Man kunne tenke seg at faget var viktig også av andre grunner, norsk samarbeid, viktig konfliktområde eller lignende. Men da ville vel tilstrømningen øke? Ser man på den andre siden av dilemmaet, så skjønner jeg ikke helt hvordan nedleggelsen av et svært lite fag skal sikre mot kutting av «flere kursrekker» på instituttets «mest populære fag». Forøvrig tror jeg ikke det er riktig å sette bare fag innenfor et institutt eller et fakultet opp mot hverandre. Vi må kunne tenke på tvers av organisatoriske grenser, om «kuttismen» når oss for fullt.

Fanny Duckert

Småfagene har en spesiell posisjon ved UiO. Bakgrunnen for disse fagene er ofte en kombinasjon av sårbarhet og viktige nasjonale ansvarsområder. På den annen side har mange av disse fagene opprinnelse i enkeltpersoners interesse og påvirkning, uten at dette har blitt gjennomdrøftet i utgangspunkter. Historisk engasjement er derfor ikke nødvendigvis et argument for opprettholdelsen av enkeltfag eller enkeltemner.

Spørsmålet om videre opprettholdelse er delvis et organisatorisk, delvis et faglig problem. Organisatorisk er det viktig at UiO organiserer enheter som er tilstrekkelige robuste til at småfag har en overlevelsesmulighet, uavhengig av «konjunktursvingninger» i etterspørsel. Dernest må det grundige fagvurderinger til. Hvilket nasjonalt ansvar har UiO for dette fagområdet, og hvilke alternativer finnes for en faglig forsvarlig dekning av fagområdet ellers i landet, evt. Skandinavia? Uansett er det viktig med forpliktende og nære dialoger mellomfagmiljøet selv og nivåene ovenfor.

Geir Ellingsrud

Vi er imot en kommandostyring fra toppen, og dette virker som en klar fakultetssak, som vi primært vil overlate til fakultetet.

Når det er sagt, kunne jeg tenke meg å foreslå at man så tiden noe an, kanskje tilstrømningen til ingusjetisk tar seg opp i nær fremtid. I mellomtiden kunne man sterkt oppfordre lærerne i ingusjetisk til å hjelpe til med undervisningen i det populære språkfaget i den grad det passer med deres kompetanse. De skal selvsagt få fortsette å forske innen ingusjetisk. Den ene studenten i ingusjetisk er det allikevel mer enn nok kapasitet til å ta seg av. På noe lengre sikt, om studenttilstrømningen til faget ikke tar seg opp, og det ikke dukker opp nye faktorer som peker i retning av en spesiell satsning på ingusjetisk, vil jeg vurdere en utfasing eventuelt en nedskalering av faget etter hvert som professorene i ingusjetisk, som begynner å bli noe gamle, går av med pensjon.

Stein Evensen

Detaljbeslutninger av denne type må tas så nær fagmiljøene som mulig – ikke på rektorplan – og må ikke reduseres til et spørsmål om popularitet eller kortsiktig sparing. Hva bestemmer om man skal satse eller vurdere nedleggelse? Sanskrit er prioritert på HF fordi det er så forskningsmessig viktig, selv om studenttilstrømmingen aldri vil bli høy. I spørsmålet om ingusjetisk språk og kultur vil det første spørsmål jeg stiller meg være: Hva med kvaliteten på arbeidet som bedrives innen faget? I forskning og i undervisning? Hvis forskningskvaliteten er vedvarende høy, ville jeg vurdere konsekvensene av å legge ned kurs innen mer populære fag selv om ingusjetisk ikke rekrutterer studenter i øyeblikket.

Det må være lov å bruke sunt vett

Kanskje ligger kvaliteten på forskning innen populærfaget vesentlig lavere. Samarbeid med Lund er en annen viktig mulighet. Kanskje kunne vi gjøre en attraktiv byttehandel der to småfag inngår? Men noen ganger er det nødvendig å legge ned noe for å skape noe nytt. Det er også underskudd på langsiktighet i våre budsjetter. Det må være lov å bruke sunt vett hvis et nedleggelsestruet fag med god kvalitet vil tjene inn godt med studiepoeng bare det gis en brofinansiering for de neste 2 år.

Powered by Labrador CMS