På litteraturstudentenes timeplan står Arne Lygres «Mann uten hensikt». Det er hensiktsmessig for dem og for ham.

2005-08-31

- Hei, her skal byen ligge!

Den søkkrike hovedpersonen Peter står plassert i et fjordlandskap og bestemmer seg for å bygge en by. Der. Arne Lygre har skrevet teater om manipulasjon. Premiere 1. september. Sted: Torshovteatret. Scenografi: 185 fotografier av fjord og fjell som til sammen danner ett bilde, hengt tett i tett som et nett over veggen i det sylinderformede rommet. Fotografiene representerer historiens ramme og er rammet inn i gull. Norsk natur i gullramme, glansbildet av det uberørte. Som røres.

- Det å ta noe urørt og forvandle det til noe lagd, er Lygres svar på hvorfor rotnorsk landskap er springbrettet for historien om en manipulerende mann.

- Dette er en person som er vant til å være i en posisjon hvor han kan få gjennomført de prosjektene han til enhver tid setter seg fore. Byen er en ramme, slik et annet stykke for eksempel foregår i Oslo, sier Lygre.

Om i dag

Lygre er pensum i emnet Moderne norsk dramatikk på bachelor- og masterprogrammet i litteratur ved Universitetet i Oslo. Hensikten med kurset er å se hvordan norsk drama har utviklet seg etter den realistiske Ibsentradisjonen, hvordan nye dramatikere har brukt ulike innfallsvinkler for å bryte med denne. Studentene skal både lese Lygres forrige stykke «Brått evig» og se «Mann uten hensikt». Trond Espen Seim spiller Peters bror.

- Du kan alltids greie å få et gammelt stykke til å handle om i dag. Men dette stykket er skrevet nå av en fyr på min egen alder. Da trenger man ikke påstå at stykket handler om i dag. Det handler om i dag, sier Seim.

Bryter fortellingen

Kjernen i «Mann uten hensikt» er identitet. Kjernereplikken er «Jeg er ingen». Ingen andre enn Peter er noe mer enn hans rekvisitter. Med navnene Søster, Bror, Datter og Ekskone. Et skuespill om å spille roller. Hvilken rolle spiller stykket for studentene?

- Jeg tror egentlig all min dramatikk skiller seg fra annen dramatikk ved sin dramaturgi, en annen fortellerteknikk enn det som har vært vist på scenen før. Det kan være interessant for litteraturstudenter når de studerer drama, sier Lygre.

Karakterene i «Mann uten hensikt» har to perspektiver: ett der de er seg selv og ett der de forteller om seg selv i tredjepersonsform. Dette er et grep Lygre har jobbet med i alle sine fire skuespill.

- Jeg liker å veksle mellom ulike fortellerperspektiver for å bryte opp her og nå-perspektivet, som ofte er rådende på scenen. Jeg synes det gir et interessant teater.

Akademisk alvor

- Han er et av de yngre spennende navnene, mener Jorunn Hareide.

Hun er professor i nordisk litteratur og ansvarlig for kurset Moderne norsk dramatikk.

- Lygre bruker grep fra mange tidligere tradisjoner: det er inspirert av Brecht, gresk antikkteater, han bruker tablåer og bryter opp på mange måter, sier Hareide, og forklarer at interessen for Lygre ikke bare dreier seg om form:

- En sånn type samfunnskritikk synes studentene også er spennende, sier hun.

Kanskje skal Lygre møte studentene i høst. Hvilken hensikt har det for Lygre selv?

- Det å bli tatt alvorlig i akademia er noe av det mest interessante som kan skje med mine verk. Helt klart.

Åshild Bekke Eidem • Harald Fagerheim Bugge (foto)