Annonse

annonser i Universitas

Lokker nye talenter

Å slå seg opp og få et navn som ung dramatiker i Norge kan se umulig ut. Med dramatikkonkurransen gir Studentteateret de unge håpefulle en mulighet.

– Jeg har hele livet syntes teater er fryktelig kjedelig. Det er motivasjonen for skrivingen min, sier Åslaug Brynildsen.

Brynildsen tar mellomfag teatervitenskap. Hun har lenge hatt en idé til et manus, og i forbindelse med Studentteaterets dramatikkonkurranse skal den få form på papiret.

– Konkurransen var det siste lille puffet for å begynne å jobbe med ideén. For meg er det naturlig å skrive drama. Jeg ser for meg visuelle bilder, og skriver ned det jeg ser, foklarer Brynildsen.

For henne er dramatikk en sterk og fascinerende uttrykksmåte, men noen ny Jon Fosse vil Brynildsen ikke bli.

– Å bli kjent er ikke så viktig, bare det jeg skriver beveger tilskuerne. Via scenen kan jeg nå publikum på alle nivåer, sier hun.

Fra en skrivebordsskuff

– Det skrives for lite ny tekst for scenen. Den trenden vil vi bidra til å snu, sier Espen Røsbak, markedsføringsansvarlig for Studentteateret.

Ikke siden slutten av 1800–tallet har Studentteateret satt opp stykker skrevet av studentene selv.

– Men skriver studenter drama?

– Jeg tror mange har halvferdige manus liggende i skrivebordskuffen. Det er flere som skriver drama enn man skulle tro, sier Røsbak.

Eva Sevaldson, formann i Norske Dramatikeres Forbund, er enig.

– Problemet er at den offentlige oppmerksomheten ikke rettes mot dramatikere. Pressen interesserer seg stort sett for forfattere med skjønnlitterær bakgrunn, mener hun.

De rette kanalene

Lite offentlig oppmerksomhet til tross: Det finnes muligheter for unge, uerfarne dramatikere. Det åpne teater, Dramatikkfestivalen og film–, fjernsyns– og reklamebransjen er gode porter inn i dramatikermiljøet.

– Det er om å gjøre å bruke de rette kanalene. Send for all del ikke et ferdig manus til institusjonsteatrene dersom du ikke allerede har et kjent navn, råder Sevaldson.

– Hvorfor ikke?

– For det første er det utrolig vanskelig å bli lest. Å bli godtatt er så og si umulig. Både teaterinstitusjonene og de akademiske miljøene er for lite flinke til å dyrke frem nye talenter, mener hun.

Forlagsbransjen har lenge hatt konsulenter som hjelper frem lovende forfattere. Sevaldson mener dramatikere trenger en liknende oppfølging av dramaturger for å utvikle gode manus.

Samtid i vinden

25–30 urpremierer blir oppført i Norge hvert år – svært få av disse på de større institusjonsteatrene. Å satse på samtidsdrama blir sett på som en stor økonomisk risiko. Foreløpige tall i en ny undersøkelse Dramatikerforbundet er i gang med viser derimot at oppsetninger av ny, norsk dramatikk har 90 til 95 prosent publikumsdekning.

Daglig leder ved Det Åpne Teater, Franzisca Aarflot, bekrefter tallenes tale.

– Interessen for unge, nye stemmer er stor blant publikum. Folk vil ha stykker som sier noe om samfunnet vårt slik det er i dag, sier Aarflot.

Dramaturgutdannelse

Utdanningsmulighetene for unge scenedramatikere har til i dag omtrent vært ikke–eksisterende. Men nå tenkes det nytt. Statens teaterhøgskole har i samarbeid med Det Åpne Teater, Nationaltheateret og Det norske teatret gått inn for et pilotprosjekt der tre lovende dramatikere vil få en to–årig utdannelse.

Også Universitetet tenker nytt. Inspirert av Dramatikerforbundet har allmenn litteraturvitenskap og nordisk dette semesteret startet et mellomfagsseminar om norsk samtidsdramatikk. Dramatikerforbundet planlegger dessuten å få gitt ut en bok om norsk dramatikkhistorie etter Ibsen.

– Det er tungt å begynne å skrive på et manus. Jeg er i et tomt univers, og det å rope «hallo, her er jeg» er skremmende. Hva om teateret som kommunikasjonsform er dødt. Hva om ingen liker det jeg skriver, sier den unge dramatiker Brynildsen.

– Bruk de rette kanalene. Skriv, skriv og skriv. Dramatikk består som andre kunstformer av 5 prosent inspirasjon og 95 prosent perspirasjon, råder Dramatikerforbundets Eva Sevaldson.

@bln:Av Gunhild Ring Olsen og Åshild Støylen (foto).

Studentteaterets dramatikk–konkurranse:

For: Alle unge, håpefulle med noe på hjertet.

Innleveringsfrist: 15. mai. Vinneren blir offentliggjort 15. juni og vinnerstykket settes opp i november 2001.

Juryen: Er sammensatt av fagpersoner og amatører. Stykket som leveres trenger ikke være ferdig bearbeidet. Det vil bli satt av tid til finpussing i samarbeid med Studentteateret.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Pensumekspressen

To dager til eksamen? Slapp av. Universitas hjelper deg!

Studium: Musikkpedagogikk Hvor: Norges musikkhøyskole Oppgave: Arbeidslivskompetanse. En kvalitativ studie om syn på arbeidslivskompetanse innen høyere musikkutdanning med fokus på jazz og rytmisk utøving

Taus kunnskap

Silje Ræstad Karlsen mener musikkstudenter ikke får nok hjelp til å klare seg etter studiene. Musikerne bør se til BI for hjelp.

Vil ikke skifte takt

Gøte Strindler fikk i forrige uke jobben som ny Radio Nova-redaktør. Han satser på å underholde tyske trailersjåfører også til neste år.

Skrevet, sensurert, arkivert – og glemt

Selv om masteroppgaver kan være en god kilde til kunnskap, er det veldig få som leser dem. Det ønsker blant andre Manifest Analyse å gjøre noe med.

Formidlingsproblemet

Forskere og journalister har noe å lære av narkolangere, mener BBC-journalist og genetikk-ekspert Adam Rutherford.

Ute av Blitzregnet

Brannbomber kastet av nynazister og store gateslag er ikke lenger hverdagskost. Når Blitz feirer 30 år er det gatefest med vegetariske grillspyd som står på menyen.

Det hjemløse argumentet

Ekspertene forteller oss hva som er rett og galt. Er det plass til argumentasjon mellom påstandene?

STUDIUM: Peace and conflict studies (Pecos) HVOR: Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo OPPGAVE: De libyske opprørerne: Med medier som våpen

Mellom mot og militser

I Libya organiserte hundrevis av frivillige seg, og brukte mediene som våpen i kamp mot Gaddafi. Amund Bakke Foss dro til Benghazi for å forske på mediestrategene.

–Ekspertveldet er et demokratisk problem

I det som av noen omtales som et sirkus, av andre som en oppvisning i journalistikk på sitt beste, spiller ekspertene en viktigere rolle enn noen gang.

¡Viva la Revolución!

Immortal Technique var nær ved å fullføre college – hadde han bare ikke havnet i fengsel. Konsertene hans er kjent for å være halvt hiphop-show og halvt politikkforelesning.


Flere saker fra kultur »