Mot lysere tider
Tungtvann er på tv hver uke og klar med ny plate. Nå vil de at studentene skal åpne øynene for hip hop.
FOTO: Åshild Støylen
Hva må til for at hip hop skal bli stuerent i Norge?
– Da må man bli husband i et program på NRK, flirer Poppa Lars fra Tungtvann.
Men stopp en hal. Det er jo det som har skjedd. Tungtvann har blitt husband hos Bård og Harald!
– Vi kommer til å nå ut til et større publikum, men hadde ikke gjort det for hvem som helst. Vi er fans av Åpen Post. Vi hadde ikke sagt ja om Anne–Kat. eller Espen Thoresen hadde spurt, sier Jørg–1.
Hip hop–ens Ambjørnsen
Tungtvanns forrige album Nord og ned solgte cirka 10 000 eksemplarer. Den gang var de gjenstand for stor oppmerksomhet i pressen.
– Vi ble hypa, men det var fordi vi hadde kvalitet, sier Poppa.
Plateselskapene fikk plutselig øynene opp for hip hop–ens potensiale. De ville ha rap på norsk som Petter rappet på svensk.
– De fant ingen ny Petter, sier Jørg–1 beskjedent.
Men best i klassen var Tungtvann med sine slibrige teksta. Både presse og publikum var fornøyd. Nå er gutta klare med ny plate, Mørketid.
– Tittelen henspiller på landsdelen vår, men også samfunnet vi lever i. Alt er ikke så bra. Vi prøver å gi et annet inntrykk av Norge, sier Jørg–1.
– Hvordan?
– Tekstene kan handle om venner av oss som har blitt møtt med en kald skulder i psykiatrien, eller om våre erfaringer med norsk politi.
– Kommer du inn på restaurant med baggy jeans?
– I dag ja, sier Jørg–1 og tenner seg en røyk.
– Men på begynnelsen av nittitallet ble vi sett på som pøbler.
– Er ikke det litt sentimentalt?
– Det handler ikke nødvendigvis om å være hip hop–er med baggy jeans, men like gjerne om å røyke hasj i Slottsparken på sekstitallet. Tekstene handler om å være annerledes. Litt rebelsk. Hip hop–ens svar på Ingvar Ambjørnsen. Vi tør å ta opp kontroversielle temaer, og gjør dem folkelige gjennom musikk.
Studentrap
Tungtvann er ikke med på at det er bare er unger som hører på hip hop.
– Vi har nok oversett kidsa faktisk, sier Jørg–1.
– Ikke mange av konsertene våre har vært uten 18–års aldersgrense.
– Hva med studenter?
– Studenter er en sammensatt gruppe, sier Poppa Lars.
– Men du finner ikke mange med cap og hodetelefoner på Blindern?
– Noen av våre beste konserter har vært for studenter. Vi har vært i Bø, Bergen, Trondheim og Blindern, sier Jørg–1.
På SV–kjeller\'n dukket det riktignok ikke opp så mange. Poppa–Lars tror det var dagen før eller dagen etter en eksamen. Det er ikke så viktig.
– Det er nok mange rockere blant studentene. Men i motsetning til før er det ikke så mange som overser hip hop fullstendig.
– Men det er kun rockeklubber som popper opp på Oslos utelivsfront for tiden?
Gutta tenker seg om. Det finnes faktisk ikke et eneste utested for hip hop i Oslo.
– Men mange arrangementer. Hver uke er det noe ok, for eksempel Soul Kitchen, sier Poppa Lars.
Og rock er ikke så ille det heller.
– God musikk er god musikk. Enten det er Sex Pistols, Led Zeppelin eller Tungtvann, sier Jørg–1.
Få hip hop–ere på Blindern
FOTO: Åshild Støylen
– Å? Er det så få? spør Jakob Okkenhaug (23) ironisk.
Han har vært ansvarlig for musikkutvalget ved HF–fakultetet. Nå er han dj og «beatmaker» ved siden av studier i idéhistorie mellomfag.
– Hip hop–ere på Blindern har bare tilpasset seg andre konvensjoner. Ett sett klær for Blindern og ett for hip hop jams, sier han muntert.
Okkenhaug synes det er vanskelig å svare på hvorfor man ikke ser så mange rapfantaster på Blindern
– Tilsynelatende eksisterer det få hip hop–ere på høyere undervisningsinstutisjoner. Jeg tror det er nedfelt i et sett fiktive illusjoner om hva det vil si å «være hip hop–er». Det er selvpålagte konvensjoner som eksisterer kun som identitetsskaper for norske hip hop–ere.
– Hvordan?
– Det dreier seg om klær, holdninger og væremåte. Blindern har andre idealer. Her er det et ideal å være mer raffinert og sofistikert. Mange hip hop–ere blir kanskje nødt til å se seg selv litt fra utsiden. Revurdere sine idealer. Finne ut at det ikke går an å bare være hip hop–er, men at det ligger en større verden der ute.
Tommy & Tigern
Okkenhaug understreker at det ikke dreier seg om alle seriøse aktører, men at det er mange kids som lever etter idealer hvor det å være enkel og tøff er kult.
– Det er fristende å sitere Tommy & Tigern: «Jeg vil ikke gå på skolen, for da lærer jeg om verden, og den fremstår i gråtoner. Jeg vil se verden i svart hvitt. Jeg vil være en handlingens mann.»
Likevel har Okkenhaug en ironisk distanse.
– Ser jeg et par Puma–sko på Blindern kan jeg ikke dy meg – jeg blir interessert, hever kanskje litt på øyebrynet, sier han.
Programleder for hip hop–programmet Dirty Bags på Radio Nova, Jonas Einarsson (22), mener ting har forandret seg siden han begynte på Blindern.
– Jeg har møtt på noen hip hop–nazier. En gang opplevde jeg at en gjeng karer begynte å gjøre sånne åttitalls hip hop–armbeveglser da jeg kom inn i foajeen. Litt sånn «yeah yeah yo yo» liksom. Det føltes teit. Som om jeg skulle spilt luftgitar bare jeg så en fyr med skinnbukser, sier Einarsson.
Men ting er i forandring. Mye takket være hip hop–ens enorme kommersielle gjennombrudd i USA, dagspressens dekning, og ikke minst at de som begynner på ex.phil. i dag er oppvokst med musikken på en tettere måte.
– Nå opplever jeg at kolleger fra Radio Nova, typiske rockere, kommer til meg og spør om hip hop, sier Einarsson.
