Planlegger norsk Discovery
Universitetene tenker stort for å styrke forskningsformidlingen.
LIVE FRA BLINDERN: UiOs informasjonsdirektør Helge Kjøllesdal vil gjøre norske universiteter til slagkraftige samfunnsaktører med egen tv–kanal à la Discovery.
FOTO: Ingjerd Sørlie
– Vi ønsker på lengre sikt å utvikle en egen nisjekanal hvor formidling av forskning er i fokus. Kall det gjerne en norsk utgave av den populærvitenskaplige kanalen Discovery, sier informasjonsdirektør ved Universitetet i Oslo (UiO) Helge kjøllesdal.
I dag er Kjøllesdal redaktør for Kunnskapskanalen, et samarbeid mellom norske universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner. Innen få år kan sendeflaten utvides fra noen timer på NRK lørdag formiddag til løpende sendinger på egen kanal.
Målsetningen er å innta en slagkraftig samfunnsrolle, samt være en viktig og tilgjengelig ressurs for både lærere, studenter og mediefolk. Den nye kanalen vil satse på bred formidling av forsking innen humaniora, samfunnsfag og naturvitenskap.
– Stor interesse
I dag ivaretar programposter som Schrödingers katt og Newton forskningsformidlingen på den norske TV–eteren. Programansvarlig Sigrid Gjellan i NRK ønsker Kunnskapskanalens initiativ velkommen.
– Alt som kan øke interessen for et så viktig stoffområde vil være bra for oss også. Slik konkurranse vil bare virke skjerpende, fastslår Gjellan.
Hun betviler ikke at norske tv–kikkere er klare for flere forskningsprogrammer, og mener en seriøs nisjekanal har livets rett.
– Seertallene tyder på det. Våre sendinger har et publikum på godt over 500.000. I høysesongen ligger vi helt opp mot 800.000. Her finnes det altså stor interesse ute blant folk.
Står på økonomien
Teknologien legger få hindringer for at Kunnskapskanalen kan tenke stort: 1. januar 2008 skal fjernsynsnettet digitaliseres, og i den anledning rydder Stortinget plass til to nye riksdekkende kanaler.
Kjøllesdal understreker likevel at prosjektet enn så lenge er i startgropen.
– Et slikt konsept krever både omfattende planlegging og store investeringer som i dag er langt fra å være på plass.
Og nettopp finansiering kan fort bli det store aberet for en norsk kunnskapskringkaster. Det mener Trine Skei Grande (V) i kultur–, forsknings– og utdanningskomiteen på Stortinget.
– Jeg avviser ikke at det offentlige kan gå inn med midler i en slik kanal, men denne typen kringkasting må se etter alternative finansieringsmodeller. Det bør ligge gode muligheter for samarbeid med næringslivet i en så god idé som dette, sier Skei Grande.
