FOTO: Kristian Ridder-Nielsen

Sheep

Deltar med «Loud Secret» og «23 going on 65».

Rune: Jeg synes dette er tøft, men det rører ingenting i meg annet enn minnene om øl–fyll, svette, mas og hender i været. Kan godt være artige live, men griper ikke tak i meg på plate dessverre. Slutten på «23 going on 65» er dessuten jævlig plagsom!

Karakter: 4

Glenn: Sheep leverer fengende og melodiøs støyrock med mye negativ energi og dårlige holdninger. De kunne med fortjeneste ha trimmet disse låtene en smule, og kanskje slengt inn noen overraskelser, men ellers har jeg fint lite å utsette på Sheeps soniske utblåsninger.

Karakter: 8

Britt: Dette sitter godt i mitt øre, og kan funke bra på en STUDiO–scene! Energisk og tøft, godt jobba.

Karakter: 7

Espen: Bak det hårreisende dårlige bandnavnet ligger en hard, hard pakke. Energi, dynamikk og kulhet gir alle utslag i det røde feltet av måleren. At låt nummer to bør trimmes litt, er bare å forvente fra en demo. «Loud secret» er uansett rundens klart feteste låt.

Karakter: 8

Samlekarakter: 6,75

The Brute Choir - hør sangen her

Deltar med «I am the captain of this ship, I am» og «The Indian dance».

Rune: Herlig lurvete og passe skeivt, med spor av ska og punk og fine melodilinjer. Høres ut som om de kan være bra live, og har i tillegg fiffige små tekstlinjer med gøye bilder.

Karakter: 6

Glenn: The Brute Choir har skjønt hva som gjelder, og satser friskt på skranglete postpunk, minst et halvt år etter at de kule folka i New York tok av seg new wave–buksene. Allikevel så er dette to svært sjarmerende, fengende og ganske ulike låter, som sender tankene hen til henholdsvis Pavement og The Rapture, samtidig som en viss egenart ivaretas.

Karakter: 8

Britt: Inntrykket etter låt 1 er at disse gutta kan forvente seg en telefon fra Paul McCartneys advokat, men i neste låt er Beatles lagt helt vekk. Dette var noe annet! The Indian Dance er en kjempekul låt, spent på om The Brute Choir har mer som dette å by på.

Karakter: 6

Espen: De to låtene er ganske forskjellige, men har én ting felles: de svinger som bare det, og gir meg veldig lyst til å se hva bandet kan gjøre på en scene.

Karakter: 7

Samlekarakter: 6,75

Virgil Caine

Deltar med «Down the dirt road again» og «Quitate et Sujetador»

Rune: Desidert sterkest i denne runden! Dynamisk og spennende, fine koringer i lekre refrenger, brunt og dystert men likevel med masse håp i bunn. Får herlige 16 Horsepower assosiasjoner av dette, og synes begge låtene blir bedre og bedre for hver lytting. Jævlig bra!

Karakter: 8

Glenn: Atmosfærisk og lett tilbakelent country fra Virgil Caine, som tydeligvis har en drøm om å kjøre traktor over vidstrakte amerikanske sletter. «Down the Dirt Road Again» minner om Sufjan Stevens og Papa M, «Quitate et Sujetador» gir assosiasjoner til Cinnamoon. Gi meg mer av det første, takk!

Karakter: 6

Britt: Her har vi skikkelig country/americana, med trist «lonesome cowboy»–stemning og saloon–historie om fyll og kjærlighet. Ganske overbevisende faktisk. Dyktige musikere, fortjener et publikum.

Karakter: 4

Espen: En to–etappers tur rett til hjertet av en ørken med kjærlighetssorg. Vakker, tøff og svært forseggjort demo.

Karakter: 7

Samlekarakter: 6,25

The Vinyards

Deltar med: «LOL» og «So, this is my room, then.»

Rune: For å skille seg ut blant tusenvis av rockeband med «the» i navnet bør man ha et dryppende fett ess i ermet på et eller annet vis, det synes jeg dessverre ikke The Vineyards har, og drukner derfor i mengden. Låter helt greit i mine ører, men ikke så mye mer enn det. (Pluss for blåserne dog)

Karakter: 4

Glenn: Snodig at det ennå er noen som er dumme nok til å spille garasjerock. The Vineyards gjør det meste riktig, og det låter nå ganske tøft. Dessverre står neppe ordet originalitet oppført i ordboka deres, og dessuten finnes det tusen andre band som mestrer denne genren bedre.

Karakter: 5

Britt: Energisk og catchy, dog ikke særlig spennende. «So this...» er absolutt en bra låt, hever seg godt over tenåringsaktige «LOL». The Vineyards er scenevante og dyktige gutter, og bandet innehar faktisk landets beste luftgitarist. Ikke noe å kimse av.

Karakter: 5

Espen: Balanserer en stund på eggen før de faller ned på feil side. Det blir masete mer enn energisk, brautende mer enn brunstig og «gjesp» mer enn «yeah». Men det bør ikke være umulig å karre seg opp på rett side igjen.

Karakter: 5

Samlekarakter: 4,75

Johan Måseide - hør sangen her

Deltar med «Oh baby» og «Balloon».

Rune: Veldig mange band og artister er litt for kjappe med å presentere musikken sin for folk. Dette er en av dem, som etter min mening bør gå over tingene sine med MYE fint sandpapir for å luke ut skeivheter som i mine ører er alt for grove til at de kan passere som sjarmerende. Masse personlighet som overdøver det musikalske fullstendig.

Karakter: 2

Glenn: Fæl falsettvokal ødelegger det som ellers kunne ha vært måtelig sjarmerende lo–fi–pop. Måseide viser teft for det melodiske, men i år 2004 er dette omtrent like spennende som en lett tilårskommen Sebadoh B–side.

Karakter: 4

Britt: Første låta gav et godt inntrykk, søt og sårbar, ganske så fengende, til tross for smertefullt høy vokal. «Balloon» var derimot ikke så imponerende, men Johan & co har sjarm.

Karakter: 4

Espen: Rufsete indiegutt med en falsett og meloditeft utenom det vanlige. Synd at han mister taket på begge to utover i låt nummer to.

Karakter: 5

Samlekarakter: 3,75

10 000 meldinger

Deltar med: «10 000 meldinger» og «Disko Klezmer»

Rune: Rører ikke meg personlig, men det er utvilsomt lekkert gjennomført av flinke musikere. I en varm sommernatt dynket i rødvin og vakre kvinner kunne jeg falt tungt for dette, men i Oslo i april får jeg ikke helt fot. Men lekkert er det altså likevel.

Karakter: 5

Glenn:Kjedelig og forutsigbar jazz med etniske undertoner for husmødre som har forlest seg på Tusen og én natt. 10 000 Meldinger bør sjekke ut hva band som Tortoise og Jaga Jazzist driver med, og revurdere sin egen eksistens grundig.

Karakter: 2

Britt: Dette er helt klart talentfulle musikere, selv om jeg ikke helt kan se hvorvidt de egner seg for STUDiO. Ekstrapoeng for tittelen på låt 2.

Karakter: 3

Espen: Hvis danskebåten hadde gått til Tyrkia, hadde 10 000 meldinger antagelig vært for fast inventar å regne. Demoen er i og for seg likandes, men kan levende forestille meg at et helt album med så sjenert dynamikk hadde blitt veldig, veldig kjedelig.

Karakter: 4

Samlekarakter: 3,5