To måneder etter at fristen gikk ut, har bare halvparten av instituttene levert sine rapporter om nynorskbruk til Språkrådet. Bruken ligger fortsatt langt under kravet om 25 prosent.

2004-03-31

– Vi kan jo ikke gå rundt med pistol i nakken på folk, sukker informasjonsdirektør Helge Kjøllesdal, som har ansvaret for å samle inn delrapportene.

Kjøllesdal er oppgitt over instituttenes manglende innsats både når det gjelder å bruke nynorsk og å kartlegge bruken.

Ifølge mållova skal Universitetet bruke 25 prosent nynorsk. Den ufullstendige rapporten som nå er levert Norsk Språkråd viser at prosenten ligger på rundt 9,5 for rundskriv, brosjyrer og liknende. På store publikasjoner er tallene derimot langt bedre, der ligger de på 35 prosent. Kjøllesdal anser tallene for elektroniske publikasjoner for å være svært mangelfulle. Den endelige rapporten inneholdt dessuten bare tall fra 39 av 74 institutter, altså knappe 50 prosent.

Krav og plikt

Representanter for Språkrådet har tidligere anklaget Universitetet for å tenke som i kolonitiden. Martin Toft, nynorskbruker og redaktør i Uniforum, reagerer også på situasjonen. – Dette er for dårlig. UiO er et nasjonalt universitet, ikke regionalt, og må gjenspeile språksituasjonen i landet, sier Toft.

Han mener grunnen til de ansattes slappe innstilling til bruk av nynorsk både skyldes hardt press på andre oppgaver, og at de rett og slett ikke tar det alvorlig nok.

– UiO er landets viktigste akademiske institusjon, og bør gå foran som et godt eksempel. Da bør det være både et krav og en plikt at folk kan skrive begge målformene, mener han.

Silje Bekeng • Aslak Johannessen (foto)