På gulvet i kommunestyresalen i Nissedal ligger fem døde kommuneansatte. Det er resultatet av kreativ lagbygging.

TREUNGEN (Universitas): Et monter fullt av pokaler, en utstoppet rev, og en vegg dekket av portretter av tidligere ordførere. I de sennepsgule søttitallsgardinene henger en svak duft av støv fra gamle saksdokumenter. Dette er kommunestyresalen i Nissedal kommune. Et titalls kommuneansatte står i en halvsirkel på gulvet. De ser forventningsfullt på musikkhøgskolestudentene Tone Mille Kristiansen og Silje Eika.

– Nå skal vi lage positiv stemning her, roper Tone Mille.

Hun klapper i hendene og setter rådmannen, økonomisjefen og de andre i gang med en parlek hvor man skal trene på å være entusiastisk til hverandres forslag. Så foreslår økonomisjefen å sette seg ned på gulvet, rådmannen roper et ekstatisk «Ja!». Noen av de kommuneansatte fortsetter med armhevinger og hopp mens andre ser ut av vinduet og prøver å komme på noe kreativt å foreslå.

Musikk og helse er en ny årsenhet på Musikkhøgskolen. For å omsette teori i praksis har studentene ukesprosjekt i Nissedal. De skreddersyr opplegg for skoler, eldrehjem og dagsenter for funksjonshemmede. Opplegget «Lunsj med musisk pålegg og helse til dessert» er laget for de ansatte i Nissedals kommuneadministrasjon.

– Vi vil skape trygghet i gruppen. Gjennom trygghet får man mot til å bli kreativ, og man får mer ut av arbeidet når man er kreativ og spontan, kommer Tone Mille til å forklare etter seansen.

Drømmen er en jobb som musikk– og helsekonsulenter. Tone Mille vil ut i næringslivet og gjøre musikk tilgjengelig for alle. Fjerne prestasjonspress og ufarliggjøre det å holde på med musikk.

– Vi ser på det som forebyggende helsearbeid, en måte å få ned sykefraværet på.

Den onde rådmannen

Når stemningen har blitt positiv nok, er det tid for dramatisering av eventyret om den slemme kongen som nekter prinsessen å gifte seg med sin elskede, prinsen i det landet som kongen og hans menn ligger i krig med.

– Det blir vel jeg som må være den onde kongen, sier rådmannen.

De andre ler. Rollene som slottsvakter deles ut, og deretter tar en av de kvinnelige ansatte på seg rollen som prins. Men hvem skal spille den vakre prinsessen? En stund ser det ut til at det skal bli økonomisjefen. Så påtar en annen av de mannlige ansatte seg rollen motvillig, før han lydløst smyger seg ut døren, muligens for å ta en viktig telefon.

En kvinnelig lønnsmedarbeider tar hans plass. Og mens stykket utspiller seg midt på gulvet, får publikum være med som lydeffektmakere. Prinsessen er en xylofon, kongen lager gakkelyd. Det ender i tragedie, til slutt ligger alle skuespillerne døde på gulvet.

Kongen er død, leve rådmannen

– Det var som å gå til tannlegen. Du gruer deg veldig først, men etter hvert ble det morsomt. Vi tror kanskje vi kjenner hverandre når vi jobber så tett sammen, men i en slik situasjon som dette oppdager man at det ikke stemmer, og det skaper en viss utrygghetsfølelse. Vi er vel litt redde for å dumme oss ut, forteller rådmann Ketil O. Kildal.

Men hvordan er fremtiden for lek og utfoldelse i kommunestyresalen i Nissedal fremover? Kommer urbane akademikere til å tjene seg rike på å gjøre bygda kreativ? Rådmannen er usikker.

– Kultur har lett for å lide i en stram økonomi, og de fleste kommuner har stram økonomi.

Han forteller om den gangen kommunen prøvde et tiltak med fysioterapi etter arbeidstiden. Da nyhetsverdien forsvant, mistet de ansatte interessen.

– Folk tar ikke forebyggende helsetiltak så veldig seriøst, sier Kildal.

Reklamenestor og pr–synser Ingebrigt Steen Jensen mener at etterspørselen etter musikk– og helsestudentenes kompetanse er stor, og bare kommer til å vokse. Generelt mener han kreativ bruk av akademiske fag allerede er blitt en innbringende nisje.

– Der hvor folk før var opptatt av bare å ha en jobb, søker folk seg nå til de virkelig magiske arbeidsplassene, sier han.

Steen Jensen spår at musikk– og helsekonsulenter først og fremst kommer å jobbe i byene, fordi det er der det er størst konkurranse om arbeidstakere.

– Denne jobben har tidligere blitt gjort av organisasjonspsykologer. Men det er et kjempemarked for folk som er gode på musikk.