Tar det piano på prøvespill
Universitas tok turen til prøvespilling–kaoset på Musikkhøgskolen. Sensor var kanskje den som grudde seg mest.
Hardt prøvet: Jon Harthug blåser seg opp før prøvesynging på Musikkhøgskolen.
FOTO: Hanne O. Hvattum
I januar meldte Universitas om rekordmange søkere ved Norges musikkhøgskole (NMH). Denne uken skal horden av unge håpefulle til pers på Musikkhøgskolen på Majorstua. Om ti kjappe er det sanger Jon Harthug som skal kalles inn på teppet. Han skal synge Wagner og Petersen–Berger, og er optimist.
– Tror det skal gå bra. Er trygg på stoffet og varm i stemmen, sier han.
Det er lett å se hvem som er fersking i dag på NMH. De labber rastløst rundt, mens de etablerte tar det rolig med litt Ricky Lake i TV–hjørnet. Men Jon tar det kuli.
– Jeg går på Toneheim Folkehøgskole og mange derfra skal prøvespille i dag, så jeg føler en trygghet her, forklarer han.
Nervøse fiolinister?
Strenge sensorer, tomme scener, kremen fra Musikk–Norge samlet om få studieplasser. Kriterier for magetrøbbel? Etter tips fra en veteranstudent begynte vi jakten på fiolinister og sangdamer – de er visst desidert mest på tuppa denne dagen.
– Er ikke særlig nervøs akkurat nå, jeg synes det hele er ganske avslappende. Jeg har ikke møtt andre folkemusikere som konkurrerer om de samme plassene som meg, sier fiolinist Else Myhr.
Akkurat. Else spiller folkemusikk–fele – slåtter og gangar, ikke sonater og symfonier. Det forklarer altså roen.
Ikke nok plasser
I kantina finner vi endelig noen som har noe å grue seg til: Førsteamenuensis i fløyte Sissel Dørum, som er sensor. Hun synes det er litt vanskelig å «sende hjem» flinke musikere, noe som er myndighetenes skyld.
– Det er trist å sende hjem folk som er gode nok, men som vi ikke har plass til på skolen, sier hun.
Men Dørum synes ikke det er like vanskelig å stryke studenter som simpelthen ikke er gode nok.
– Da gjør vi dem kanskje en tjeneste. Dette er jo et uhyre krevende studium.
