– Skal Microsoft eie studentenes data?
Når Universitetet bruker dataformater som er eid av store konserner, er det de uten penger og de som har datavegring som blir taperne.
Når du skriver en oppgave som et Word–dokument, er det Microsoft som eier nøkkelen til å lese oppgaven din. Word–formatet er et lukket format, og i prinsippet kan Microsoft når som helst bestemme seg for å gjøre oppgaven din uleselig.
– Skal Microsoft eie studentenes data? Det blir som om jeg skulle selge deg papir og kreve at du skulle kjøpe en penn av meg for å få lov til å skrive på papiret, mener Thomas Gramstad, leder i Elektronisk Forpost Norge, en organisasjon som jobber for juridiske rettigheter i internettsamfunnet.
I dag er lukkede formater i bruk ved mange fag ved Universitetet i Oslo (UiO). Forelesningsnotater legges ut i PowerPoint–format og oppgaver forventes levert inn i Word–format.
– Det er betenkelig at det fint lar seg gjøre å lese flere tusen år gamle steintavler og papyrus, men at det medfører vanskeligheter å åpne et fem år gammelt Word–dokument, sier Gramstad, som frykter at dette kan føre til at mye verdifull informasjon vil gå tapt.
Dyr programvare
– Når Universitetet legger ut undervisningsmateriale i lukkede formater, ekskluderer de økonomisk svakere grupper, fordi man kan bli tvunget til å kjøpe dyr programvare fra Microsoft for å se dokumentene, sier Gramstad.
For vanlige brukere koster Office–pakka til Microsoft omtrent 5000 kroner, men en studentrabatt gjør at man kan få den for 1500 kroner. Gramstad mener at det bare er ett av mange økonomiske utlegg.
– Man blir fort fanget i Microsofts oppgraderingstyranni. Det kommer stadig nye versjoner av dokumentformater, og for å lese dem må man kjøpe nye versjoner av programvaren, og for å kunne bruke disse programmene må man kjøpe en kraftigere datamaskin, og så har man det gående, sier Gramstad.
Spår forbud
Det er i dag tillatt i Norge å bruke programmer som gjør blant annet Microsofts dokumentformater leselige uten å måtte kjøpe Microsofts programmer.
– Men det kreves datakunnskaper for å få til dette. Dermed tvinger man dem som har datavegring til å kjøpe dyre programmer, sier Gramstad, som spår at et EØS–direktiv sannsynligvis snart vil gjøre nye versjoner av slike programmer forbudt i Norge.
– Bruker det som er tilgjengelig
Hege Knutsen er førsteamanuensis i Samfunnsgeografi, og bruker Word–dokumenter i undervisningen.
– Jeg har ikke tenkt over at dette kan være et problem i det hele tatt. Jeg bruker kun de arbeidsredskapene Universitetet stiller til disposisjon, sier hun.
Hun har ikke mottatt noen klager på hvilket format informasjonen gjøres tilgjengelig i.
– Men jeg ville ha vurdert å bruke andre verktøy hvis de hadde vært lett tilgjengelige og jeg hadde fått opplæring.
Ingen konkrete planer
– Universitetet bruker Microsoft–programmer fordi hele resten av verden gjør det, og fordi programmene stort sett er gode, sier Lars Oftedal, underdirektør i Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT).
Han forteller at USIT ikke har noen konkrete planer om å legge mer til rette for at andre formater enn de fra Microsoft kan tas i bruk.
# Lukkede medieformater har en hemmelig struktur og en formateier som kan utelukke og forby andre å bruke formatet ved hjelp av tekniske sperrer eller lovforbud.
# I Norge er det lovlig å lage gratis programmer som kan lese disse formatene, men det er ifølge EFN i strid med EØS–avtalen.
# Det siste halve året har lukkede formater blitt brukt som en del av undervisningen blant annet på biologi, psykologi, informatikk, biokjemi, odontologi, kjemi, samfunnsgeografi, økonomi og irsk.
