Annonse

annonser i Universitas

Platoniske vers

Zeljko Vukovic har skrevet om Platons tilbakekomst til jorden. Og drømmer om samtalens comeback.

PLATONSKE BLIKK: Zeljko Vukovic ser på samtidens verdier igjennom Platons briller.
FOTO: Ivàn Kverme

– Les heller boka, sier Vucovic.

Han mener vi må gå tilbake til det originale. Tilbake til ideene. Tilbake til samtalen.

– Det er over 2000 år siden den siste samtale fant sted, hos grekerne i antikken.

I boka Platons tilbakekomst, som har mottatt lovord fra blant andre Trond Berg Eriksen og Thomas Hylland Eriksen, lar han Platon komme til jorden i vår tid, og føre sine dialoger med alt fra en radikal tenåring til den amerikanske presidenten. Ved å la Platon føre sine dialoger med mennesker av i dag, vil Vucovic bryne Platons ideer mot dagens verdier.

– Platon er for meg et symbol på evige verdier. Verdier som overlever 2000 år.

Mister oss selv

Vukovic er serbisk sosiolog, og har tidligere hatt suksess som både fagbok– og skjønnlitteraturforfatter i blant annet Tyskland. Etter krigen i Jugoslavia ble han en Persona non grata i sitt hjemland, og flyttet til Norge. Motivet for å skrive Platons tilbakekomst var savnet etter den store samtalen.

– Du kan si hva du vil i dag. Men ingenting du sier har noen praktisk betydning for livet ditt, det finnes ingen kanaler for slike budskap. Hvis du vil spørre en politiker hvorfor han ikke holdt det han lovte ved forrige valgkamp, finnes det ingen måte å gjøre det på. Skal du ringe ham? Derfor veksler vi ferdig tenkte setninger og tanker, som vi har kjøpt fra media. Alle problem har såkalte faglige løsninger, vi søker dem hos organisasjoner og fagfolk, og ikke våre medmennesker. Vi har mistet oss selv.

– Men vi har jo demokrati?

– For 2000 år siden så grekerne at demokrati er umulig. Hvordan kan fire millioner mennesker bestemme? I dag har vi ikke demokrati, men parlamentarisme. Det er en stor forskjell. Når politikerne er valgt inn kan de stort sett gjøre som de vil de tre og et halvt årene til neste valgkamp.

Fortapte studenter

– Er samtalen også uteblitt blant dagens studenter?

– Ja, selvfølgelig. Studentene er en fragmentert gruppe, noen er interessert i data, noen i idrett og noen i hiphop. Det som er viktig for dem er å få en utdannelse slik at de kan få en jobb. 68–generasjonen har ødelagt for denne generasjonen. Deres beskjed til de unge er at vi har utrettet alt, dere trenger ikke gjøre noe. Samtidig er det 68\'erne selv som sitter med makten, de unge har ikke muligheten til å utrette noe.

Vucovic mener det er veldig bra at Universitetet nå bruker originaltekster på ex.phil.

– Det er når vi leser de originale verkene vi kan komme tilbake til ideene og ha en samtale. Vi lever i dag i en «instant» verden, hvor vi ikke har tid til å fordøye noe, men må ha det presentert i maksimum tre setninger.

I Platons tilbakekomst er den oppvoksende generasjon representert ved en gymnasjente. Hvorfor ikke en student?

– Det er nok for sent for de som nå er studenter å bryte mønsteret. De som er yngre kan ha muligheten. Men da må de kjempe for samtalen på nytt, og føde ideene på nytt.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Pensumekspressen

To dager til eksamen? Slapp av. Universitas hjelper deg!

Studium: Musikkpedagogikk Hvor: Norges musikkhøyskole Oppgave: Arbeidslivskompetanse. En kvalitativ studie om syn på arbeidslivskompetanse innen høyere musikkutdanning med fokus på jazz og rytmisk utøving

Taus kunnskap

Silje Ræstad Karlsen mener musikkstudenter ikke får nok hjelp til å klare seg etter studiene. Musikerne bør se til BI for hjelp.

Vil ikke skifte takt

Gøte Strindler fikk i forrige uke jobben som ny Radio Nova-redaktør. Han satser på å underholde tyske trailersjåfører også til neste år.

Skrevet, sensurert, arkivert – og glemt

Selv om masteroppgaver kan være en god kilde til kunnskap, er det veldig få som leser dem. Det ønsker blant andre Manifest Analyse å gjøre noe med.

Formidlingsproblemet

Forskere og journalister har noe å lære av narkolangere, mener BBC-journalist og genetikk-ekspert Adam Rutherford.

Ute av Blitzregnet

Brannbomber kastet av nynazister og store gateslag er ikke lenger hverdagskost. Når Blitz feirer 30 år er det gatefest med vegetariske grillspyd som står på menyen.

Det hjemløse argumentet

Ekspertene forteller oss hva som er rett og galt. Er det plass til argumentasjon mellom påstandene?

STUDIUM: Peace and conflict studies (Pecos) HVOR: Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo OPPGAVE: De libyske opprørerne: Med medier som våpen

Mellom mot og militser

I Libya organiserte hundrevis av frivillige seg, og brukte mediene som våpen i kamp mot Gaddafi. Amund Bakke Foss dro til Benghazi for å forske på mediestrategene.

–Ekspertveldet er et demokratisk problem

I det som av noen omtales som et sirkus, av andre som en oppvisning i journalistikk på sitt beste, spiller ekspertene en viktigere rolle enn noen gang.

¡Viva la Revolución!

Immortal Technique var nær ved å fullføre college – hadde han bare ikke havnet i fengsel. Konsertene hans er kjent for å være halvt hiphop-show og halvt politikkforelesning.


Flere saker fra kultur »