Når eksamensoppgaven innebærer å lage Norges største musikkfestival, kan det fort gå ut over egenpleien.

BLÅDRESSER: Christian Platou (28), Kjetil Bjørke (25), Marie Fosse (26), Nils Peder Sand (26) og Alina Svenning (25) i Dugnad 2004 er klare til dyst.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen

I en råkjeller i en bygård på St. Hanshaugen, bak en dør merket «Dugnad 2004», sitter Kjetil Bjørke (25) med en håndfull venner. Skrivebordet hans er overstrødd med papirer, omkranset av halvtomme kaffekopper. Én murvegg er dekorert med avisutklipp og et stort etiopisk flagg, en annen er dekket av gamle datamaskiner, helt opp til taket. På gulvet ligger en madrass og en sovepose.

– Jeg har sovet her den siste tiden, sier Kjetil, og legger raskt til at han har en kamerat rett nede i gata som gladelig låner ham badet sitt.

– Men jeg skal innrømme at hygienen ikke er helt på topp.

Sitte på ræva

Bak det imponerende programmet til Wuha!festivalen står en vennegjeng med ønske om «å gjøre noe, ikke bare sitte på ræva» i forhold til sultkatastrofen på Afrikas horn.

Mandag går deres bistandsbidrag av stabelen – i form av den syv dager lange festivalen med musikk fra tretten scener.

– Mer enn 120 artister stiller opp gratis for oss, sier Kjetil Bjørke fornøyd.

Programmet spenner fra Bjørn Eidsvåg via Dirty Oppland til Seven og Surferosa. I tillegg blir det foredrag, filmvisning, teater og debatt. Går alt bra, har Kjetil Bjørke bestått sin avgangseksamen ved kaospilotskolen i Århus.

Vann

Øst–Afrika er mer enn barn med oppblåste mager. For å gi et mer nyansert bilde av mottakerne har Kjetil Bjørke og Nils Peder Sand (26) vært en måned i Etiopia og laget en dokumentarfilm som skal vises åpningsdagen.

– Filmen handler om ressurssterke mennesker. Akkurat som oss.

Overskuddet fra festivalen blir fordelt på Utviklingsfondet, Redd barna og Kirkens nødhjelp. Pengene skal hovedsakelig gå til mat. Og wuha – vann på det etiopiske språket amarisk.

Men før de kommer så langt, må de selv klare seg med begrenset tilgang på godene.