– Det er meningløst å skulle være for eller imot kommersialisering av forskningen, sier Hilde Wisløff Nagell. Hun mener debatten om kommersialisering ofte føres på feil premisser.

Føre var:Hilde Wisløff Nagell mener Universitetet er dårlig forberedt på konsekvensene av kommersialisering.

– Når samfunnet endres, kan ikke Universitetet bare stille seg på sidelinjen og si «dette vil vi ikke ha noe med å gjøre», sier Nagell, dr. polit. og ansatt ved De forskningsetiske komiteer.

Ifølge Nagell er kommersialiseringen av forskningen noe som kommer enten man vil eller ikke.

Skyttergravskrig

Hun mener at debatten om kommersialiseringen har tatt form av en skyttergravskrig.

– Motstandere av kommersialisering ser sin samfunnsrolle på en snever måte. De trekker ofte fram ideen om «fri og uavhengig forskning», noe som nok aldri vært noe mer enn et ideal. Universitetene har aldri vært verken frie eller uavhengige, men de bør kunne legge til rette for frittenkende og uavhengige motmiljøer, sier Nagell.

På torsdag leder hun et seminar med temaet «Forskning og forretning – lar de seg forene?», i regi av Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Nagell mener det er meningløst å skulle være for eller imot kommersialisering av forskningen.

– Debatten kan ikke baseres på en enten/eller–argumentasjon. Den bør dreie seg om hvordan Universitetet best kan ivareta sine kjerneoppgaver i møtet med næringslivet.

– Universitetet dårlig forberedt

Disse kjerneoppgavene har til nå vært forskning, undervisning og formidling. Ryssdalutvalgets innstilling åpner for en fjerde oppgave, nemlig å sørge for at forskningsresultatene kommer til anvendelse i næringslivet. Nagell mener Universitetet er dårlig forberedt på konsekvensene av dette.

– Etter hvert som stadig mer kunnskap kan selges i en eller annen form, oppstår blant annet spørsmålet om hvem som skal få inntektene. Er det hver enkelt forsker eller er det universitetet som skal ha pengene? Dette er foreløpig dårlig regulert av universitetene.

Et annet problem er den oppdragsbaserte forskningen. I puritanske universitetskretser er dette sett på som den største synden av alle. Faktum er at hver femte forsker mottar ekstern finansiering.

– Innen instituttsektoren, det vil si de forskningsinstitusjonene som ikke er tilknyttet Universitetet, har man vært nødt til å forholde seg til denne typen forskning i lengre tid. Der finner man derfor mye klarere retningslinjer for håndtering av slik forskning. Blant annet er det vanlig med kontrakter mellom oppdragsgivere og forskere, noe som gir større trygghet i forhold til ulike forskningsetiske normer.