Ikke plass til jazz
Men snart kommer nybygget til musikkhøgskolen
Da Norges musikkhøgskole (NMH) ble bygd, regnet man ikke med jazzstudentene. Nå er kapasiteten sprengt. Nybygget som skal hjelpe på situasjonen kommer i 2005.
TRANGT OM JAZZEN: Sannelig godt at Sound slash noise spiller frijazz, for et breibeint metallband hadde det ikke vært plass til. Jonas Sjøvaag, Erik Johannessen og Christian Magnusson
FOTO: Ingjerd Sørlie
Dagens musikkhøgskolebygg sto ferdig i 1989. Da var det rundt fem jazzstudenter. Nå driver 53 av 465 studenter med jazz, og om to år forventes tallet å være 65.
– Hvis man vil ha individuelt øverom, må man stå opp grytidlig. Det er fryktelig dårlig med bandrom, tre stykker til omtrent 20 band, sier Christian Magnusson som går fjerde år på jazzpedagogikk.
Han forteller om mangelfullt utstyr og dårlig vedlikehold. I kjelleren på Musikkhøgskolen står instrumenter lagret langs korridorveggene i mangel av en bedre oppbevaringsplass. På trommerommet, som er på størrelse med en hybel, står fire trommesett. Til sammenligning er perkusjonsrommet til de klassiske studentene på størrelse med et auditorium.
– Det er lett å få et inntrykk av at jazzstudiene ikke blir tatt på alvor av administrasjonen ved skolen, mener student Jonas Sjøvaag som går andre året på improvisasjons– og jazzstudiet.
Begynner å bygge
NMH håper på å få nytt tilbygg i løpet av vårsemesteret 2005. I sommer ble midlene bevilget i revidert statsbudsjett, og forprosjekteringen er allerede i gang.
– Vi kommer til å få en voldsom forbedring når det gjelder øverom og en konsertsal spesielt beregnet på elektroakustisk musikk, sier Torgrim Sollid, førsteamanuensis ved Musikkhøgskolen og studiekontakt for jazzstudentene. Han har vært delaktig i å lage en jazzlinje på NMH, og mener situasjonen allerede nå er bedre enn den har vært. Det ser nå ut til at jazzlinjene får midler til fire nye faste lærerstillinger.
– Selv om situasjonen med øverom fortsatt er bortimot katastrofal, har vi sett en langsomt stigende faglig aksept. Skolen har etter hvert innsett at vi er en nødvending og likeverdig del av framtida, også for de klassiske studentene. Om en generasjon kommer vi ikke lenger til å snakke om nedskrevet og improvisert musikk som to forskjellige ting; vi kommer ikke til å skille mellom klassisk og jazz, spår Sollid.
Mer indre liv
Prorektor på NMH Frøydis Ree Wekre er enig i at forholdene for jazzstudentene ikke er av de romsligste.
– På den tiden bygningen ble reist, var det meningen at all jazzutdannelse skulle foregå i Trondheim, men nå skal jo alle musikkstudier ha et jazztilbud.
Hun mener ikke den økonomiske fordelingen går i jazzstudentenes disfavør; snarere blir jazzstudentene tatt mer og mer på alvor.
– Jeg ønsker meg dessuten at jazzstudentene deltar mer i skolens indre liv, som lunsjkonserter og studentutvalg, da blir de kanskje enda mer synlige.
