Frykter stillingskutt på UB
Prisene på fagtidsskrifter har skutt i været de siste årene. Hvis utviklingen fortsetter kan Universitetsbiblioteket (UB) måtte kutte stillinger for å finansiere dyre abonnementer.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen
– Hvis prisstigningen ikke snur kan det hende vi i fremtiden må klare oss med færre ansatte. Vi kan ikke si noen opp, men kan la være å ansette nye folk når noen slutter, sier overbibliotekar Anne–Mette Vibe. Det kan gi kortere åpningstider og dårligere service på bibliotekene, forklarer hun.
Årsaken er den såkalte «tidsskriftskrisen». Tidsskriftene eies av stadig færre og større forlag. De utnytter sin monopolstilling til å skru opp prisene, hevder biblioteksdirektør Jan–Erik Røed. Universitetsbibliotekene kan nemlig ikke klare seg uten anerkjente, internasjonale tidsskrifter. Særlig etter innføringen av elektroniske tidsskrifter rundt 1997, gikk prisene i været. De har hoppet 15 til 20 prosent årlig. Røed bekrefter at nedskjæringer kan bli konsekvensen.
– Bevilgningene fra universitetet står stille. Kutt på personalsiden er den eneste måten vi kan frigjøre midler på, sier han.
– Dette går ikke i det lange løp, utviklingen er ikke bærekraftig. Før eller siden får vi en krise, tror Røed.
Tenker nytt
«Tidsskriftskrisen» og alternativ publisering var tema på konferansen UB og Universitets– og høgskolerådet arrangerte den 11. november. For universitetsbibliotekene er ikke helt maktesløse. Røed tror alternative publiseringsformer kan snu utviklingen. Universitetene kan for eksempel gå sammen om elektroniske arkiver, der alle får gratis adgang. Da vil forskerne fortsatt kunne publisere i de tradisjonelle tidsskriftene, så lenge de ikke gir forlagene eneretten til artiklene. Det blir stadig flere slike arkiver, forteller Røed.
– Vi sitter ikke med hendene i fanget, men prøver å komme krisen i forkjøpet, sier han.
For det er ikke krise på UB ennå. Hittil har fakultetene spyttet i penger til stadig dyrere abonnementer. Men tidsskriftene spiser mer og mer av budsjettet. I 2002 brukte UB nesten tre ganger så mye på tidsskrifter som på bøker, hele 16,8 millioner kroner. Den dyre faglektyren hindrer også biblioteket i å fornye seg.
– Vi må stramme inn, og får ikke kjøpt så mye nytt som vi ønsker. I går diskuterte vi for eksempel å tegne abonnement på et arkiv med tidligere tidsskriftsårganger. Det kostet 78 000 amerikanske dollar. De pengene har vi ikke, så det får vi klare oss uten, sier Røed.
