Samlivsbrudd
«Min kone forstår meg ikke»–komplekset mellom USA og Europa er herved komplett: USA har funnet seg en annen.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen
Historieprofessor Helge Pharo leder prosjektet «Amerika i våre hjerter», en del av det nyopprettete Forum for samtidshistorie, som skal undersøke hvordan USA har påvirket Norge. Den økende avstanden mellom Europa og USA er åpenbar for Pharo, som nettopp er kommet tilbake fra et års forskning i USA.
– I den amerikanske offentligheten er det tydelige forestillinger om den europeiske mangel på handlekraft, om Europas manglende vilje til å erkjenne utfordringene som vesten står overfor, forteller Pharo.
Men store deler av USA–kritikken har sin opprinnelse i USA selv.
– Europeisk anti–amerikanisme er ofte en avspeiling av amerikaneres selvkritikk. Under Vietnamkrigen var amerikanernes selvkritikk ofte skarpere enn den europeere kom med, sier Pharo.
Look to Asia
Forfatterne Bromark og Herbjørnsrud mener i boken Frykten for Amerika. En Europeisk historie (se anmeldelse forrige side) at USA kan sees som stadig mer rettet mot Stillehavet enn Atlanterhavet; med andre ord: Asia blir viktigere enn Europa. IT–teknologien i California er viktigere enn industrien på østkysten. Pharo ser også denne tendensen.
– Tyngdepunktet innad i USA flyttes vestover og sydover. Jo lengre fra østkysten man kommer, jo mindre er forståelsen for den europeiske tenkemåten.
En annen forklaring på oppløsningen av de tidligere så tette båndene over atlanteren, kan være at generasjonen som opplevde samarbeidet mellom USA og Europa i etterkrigstiden nå reelt sett er borte.
– Når noe av kritikken frem?
– Den blir registrert i de store avisene, men ikke noe særlig ellers. Kommer man sydover blir kritikken bare delvis registrert – og i alle fall ikke forstått. For eksempel var kritikken mot den franske utenriksministeren, Dominique de Villepin, en nokså entydig slakt, mens han samtidig ble sett på som en slags helt i Europa.
