Når poesi blir konkurranse, er det volden som blomstrer.

UDØDELIG ARBEIDSLØSHET: Flammenes spådom over journalistens framtid som lyriker.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen

Vinneren av Radio Novas diktkonkurranse Poesi Grand Prix vinner 1000 kroner og får diktet sitt hengt opp på Oslos trikker og t–baner. Reklamestudenten Alla–Valeria Nersecian (24) og filosofistudenten Espen Røssbakk (23) har begge med sine innsendte bidrag beveget seg inn på den lyriske slagmarken. Universitas kaster seg også inn i striden, og har i den anledning forfattet et dikt som oppsummerer studenthverdagen. Vi viser diktet til de to konkurrentene for å få dem til å innse hvor lite de har å stille opp mot Universitas\' strategiske bruk av rambukkrim og masseødeleggelsesmetaforer.

studenttilværelsens anemiske sjarm

det er eksamen, jeg har tenkt til å stå

stå, det påminner meg på

at jeg heller burde ha plukka blomster små

motorbie? nå

heller å plukke seg blomster til udødelig arbeidsløshet

enn å utdanne seg til arbeidsløshet

som et usynlig regnbuesols flagrende gevanter

Nådeløs kritikk

– Ehm. Skal vi være ærlige? spør Espen.

Alla–Valeria smiler overbærende. Espen spytter på Universitas–diktet med slik kraft at han treffer jakka til fotografen.

– Dette er bare dritt, freser han.

– Er det ingenting dere liker her?

– Det må vel være ordet motorbie, men det hjelper ikke noe særlig, sier Alla–Valeria.

De leser diktet høyt seg i mellom. Er enige om at når man lar «arbeidsløshet» rime på «arbeidsløshet», får man et nødrim fra helvete. Mener «udødelig æresløshet» passer bedre med kvaliteten på diktet. Dessuten er «et usynlig regnbuesol» en meningsløs metafor, det betyr jo overhodet ingenting. Espen kaster diktet på bakken og tramper på det.

– Man kan ikke tillate seg hva som helst under dekke av at det er poesi, sier han.

– Hva da med estetikkens autonomi?

– Det stemmer at et kunstverk har et autonomt indre, men det må også forholde seg til ytre konvensjoner om idioti, galskap, dumhet og lignende, svarer Espen.

Alla–Valeria tar fram en lighter og setter fyr på diktet.

– Dette diktet veksler mellom å være altfor dypt og bare fjas, sier hun.

Så dårlig er Universitas–diktet i Espens og Alla–Valerias øyne at de blir grepet av poetisk inspirasjon og blir enige om å forfatte et niddikt. Etter et kvarter på en kafé i Oslo sentrum foreligger resultatet.

Niddikt over abrupte og anemiske nødrim

Du trodde du lå med en lyre

det var en satyr

Du trodde du skapte noe vakkert

men mora di er et dyr

Og du er en Satans avling

som skiver anemiske dikt

Fortsett med skamløse sysler

som journalistikk – og slikt

Fødselshjelp

– Interessen har vært veldig stor. I løpet av de par første dagene etter at konkurransen ble annonsert, mottok vi omtrent 30 bidrag, og de fortsetter å strømme inn, sier Hans Olav Brenner som er programleder i Radio Novas litteraturmagasin Blekk.

Han ser ingenting unaturlig i det å skulle konkurrere i kunst, og mener snarere at Poesi Grand Prix bidrar med fødselshjelp for studentdiktere.

– Et problematisk trekk ved samtidspoesien er at den kommuniserer for dårlig med publikum. Med denne konkurransen ønsker vi å gjøre den mer tilgjengelig, sier Brenner.