«Den komande lyttarundersøkjinga vil sikre eit endå betre Radio Nova» hevder Radio Novas styreleder Håvard B. Øvregård, som er studentpolitiker for Moderat gruppe, i ukens kronikk (s. 17). Det er flott at Novas styre og redaksjon tar Studentparlamentets påkostede lytterundersøkelse som en utfordring til å lage enda bedre radio.

Øvregårds listefrender i Parlamentet har imidlertid andre ambisjoner. Ingen bør bli overrasket dersom undersøkelsen viser lave lyttertall for Nova. Ingen vil bli overrasket når Moderat gruppe bruker dette som argument for å kutte semesteravgiftstøtten til kulturinstitusjonen Nova og la dem dele potten til Kulturstyret. Det er urettferdig at Radio Nova får særskilte bevilgninger som ikke er basert på «behovsprøving», mener Moderat gruppe.

Uten å spekulere i hvilken taktikk Moderat gruppe bruker for å få flest plasser i Parlamentet, er det uansett lett å slå fast at deres representanter ikke taler for studentene. Spørsmålet er selvsagt ikke hvilken radiostasjon studentene har lyst til å lytte til. Spørsmålet er om studentene ønsker seg foreninger der man gjør noe annet enn å bytte på å servere øl og å drikke den. Om de mener det er lurt at det finnes ett sted på Blindern der du får kompetanse som verdsettes på jobbintervju i NRK. Novas verdi lar seg ikke måle i tall og statistikk, og det er åpenbart for studenter flest – studenter flest er ikke særlig kulturfiendtlige. Hvem sine behov er det egentlig som prøves når moderater spør igjen og igjen om Radio Nova har mange lyttere?

Den samfunnsvitenskapelige «søppelkassemodellen», som viser hvordan beslutninger som tas til enhver tid avhenger av hvem som møter opp når de skal tas, har vist seg temmelig dekkende for Studentparlamentet. La oss i det minste håpe at moderatene ikke gidder å gå på parlamentsmøte den dagen man stemmer over om Radio Nova skal kastes til ulvene. La oss håper Nova får fortsette med å lage kvalitetsradio for de få, med elendig utstyr og lønn i himmelen. At de får den særbehandlingen.