På tegneseriestien til stjernene
Siste skrik på seriefronten
Stripen Siste Skrik fra Universitas blir tatt opp i tegneseriebladet Bizarro. Det er ikke første gang veien går fra Universitas til tegneserietoppen.
FOTO: Aslak Johannesen
– Egmont betaler en god del mer enn Universitas. Men for meg står avisstriper høyest i kurs, det er det som er den originale tegneserien, sier Kristoffer Kjølberg
Han tegner Universitas–stripen Siste skrik, som nå går videre ut i verden.
Det er ikke første gang en Universitas–tegner blir til noe: Christopher Nielsen tegnet stripen Den evige student i Universitas tidlig i sin karriere. Karine Haaland krydret avissidene med stripen Mellomtegninger midt på 90–tallet, til hun ble avløst av Ola Heggdal, som lenge underholdt studentene med den filosofiske stripen På kloden. Nå er det den dødsfikserte stripen Siste Skrik som udødeliggjøres i Egmonts siste satsing Bizarro.
– Det har kanskje noe å gjøre med at humoren i Siste skrik er særs bisarr?
– Kanskje humoren matcher bladet. Nå blir det uansett boller og brus, sier Kjølberg.
Berømte
– Universitas trykket norske striper lenge før andre aviser begynte med det. Dessuten våger avisen å satse på de ukjente navnene, mener tidligere Universitas–redaktør Tonje Larsen, som nå jobber med tegneserieinformasjon på Serieteket og er leder av Sproing–komiteen.
Unntaket er den internasjonale storheten Jason, som tegnet i Universitas frem til i høst. I motsetning til Siste skrik–tegnerne var han stor og berømt før han kom til studentavisen.
Kjølberg er den tegnende halvdelen av teamet bak Siste Skrik; hans bloddryppende penn boltrer seg med tekster fra Marius Molaug. De møttes på Westerdals, der Kjølberg utdannet seg til art director, mens Molaug gikk tekstforfatterlinjen.
– Marius har i tillegg gått på Blindern og studert biologi eller noe. Jeg tror han har en doktorgrad eller noe, hevder Kjølberg.
Som medlemmer av tegneseriekollektivet Dongery har Kjølberg og Molaug begynt å bli vant til medieoppmerksomhet. Universitas–tegningene gir imidlertid også ære og berømmelse.
– Jeg møtte en gammel dame på toget fra Bergen. Hun må ha vært sikkert 80, men hun leste Universitas, og visste hvem vi var, sier Kjølberg.
