Psykolog Geir Overskeid har skrevet en morsom bok om psykologer. Det synes ikke alle psykologer er så morsomt.

– Jeg tror mennesker med sinnslidelser må ha hatt det helt jævlig opp igjennom historien. Geir Overskeid, psykolog og forfatter
FOTO: Ingjerd Sørlie

– «Stort sett er de psykodynamiske teoriene ting som folk har tatt ut av hodene sine – og de hodene er ikke mye å skryte av».

– Har jeg sagt det?

– Det står i boka.

– Gjør det? Hm.

Den selverklærte tullebukken Geir Overskeid blir alvorlig. Når en psykolog skriver om de avsindige tingene psykologer og psykiatere har funnet på, får man for det første en morsom bok, og for det andre en del indignerte lesere. Ikke alle har tatt imot hans Sprø som selleri med like stor glede som Overskeid selv.

– Da jeg skrev boka hadde jeg det bare moro, men nå kan jeg jo benytte

anledningen til å si klart hvordan jeg respekterer arbeidet alle terapeuter

gjør – selv om jeg ikke alltid tror på teoriene deres. Det er jo likevel ikke noe spesielt for psykologien at det vi i dag kaller vitenskap har utviklet seg fra antagelser med dårlig støtte i konkrete funn, slik er det nå en gang med de fleste fag. Men innen psykologien ligger mye av dette sludderet veldig mye nærmere i tid enn i andre fag. Enkelte har vel følt at jeg gjør narr av forskere de selv setter høyt.

– Helt jævlig

Det finnes mye å ta av for en som vil være morsom på psykologiens bekostning. Fra Aristoteles\' teorier innen familieterapi via Freuds oppdrømte drømmetydning til dagens psykologers tilsynelatende ukritiske begeistring for Dr. Jennifer Melfi, psykologen i Sopranos. Sprø som selleri trekker fram de groveste feilskjærene, og gir slik næring til alle de tradisjonelle fordommene mot psykologer.

– Er du ikke redd for å undergrave ditt eget fag?

– Nei, det er jeg ikke redd for i det hele tatt. De tingene jeg skriver om er ikke en del av den moderne psykologien. Jeg får bare håpe at folk får med seg det, sier Overskeid.

Sprø som selleri kan leses både seriøst og humoristisk. Visst er det morsomt å lese om de utrolige «behandlingsformene» som tidligere ble praktisert, men like morsomt kan det neppe ha vært for de stakkarne som skulle bli helbredet. Overskeid siterer i boka en «gild oversikt over klassiske metoder i sinnsykehjelpen»: påføring av brannsår, blodoverføring fra kalv, innpoding av skabb, sentrifugering eller nedsenkning i vann.

– Jeg tror mennesker med sinnslidelser må ha hatt det helt jævlig opp igjennom historien. Men det meste ble nok gjort i god mening, får en tro.

For mafiaens skyld

– Tror du noen en gang i fremtiden kommer til å skrive en morsom bok om noe psykologer forsker på i dag?

– Det er jo sånn med alle empiriske vitenskaper at jo nærmere man kommer

forskningsfronten, jo mer usikre er antagelsene en må gjøre. Jeg er helt sikker på at vi driver med ting i dag som kommer til å se rart ut i fremtiden. Men en tullebukk som meg havner nok ikke i noen psykologihistorie, uansett om den er seriøs eller humoristisk.

– Hvordan er ditt forhold til Dr. Melfi i Sopranos?

– Jeg ser Sopranos, det gjør jeg. Men det skyldes mest en interesse i mafiaen, ikke Dr. Melfi, forsikrer Overskeid.

Sprø som selleri