– UiO ekskluderer nynorsk–brukere
Medlem av Norsk Språkråd Oddrun Grønvik mener Universitetets holdning til nynorskbrukere minner om tenkemåter fra kolonitiden.
– Det virker som om Underdal mener at nynorskbrukerne helst bør pelle seg tilbake til vestlandet
FOTO: Ingjerd Sørlie
Hun begrunner påstanden blant annet i en søknad Universitetet i vår sendte en til Utdanningsdepartementet der de søkte om å få fritak fra kravet om minimum 25 prosents bruk av nynorsk. Den ble ikke innvilget, men i et brev sendt til rektor hevder Målungdommen og Studentmållaget at UiO innskrenker sin egen rolle som samfunnsinstitusjon ved å søke om unngå nynorskkravet.
– Slik ser ikke jeg det. Vår rolle som samfunnsinstitusjon er jo ikke at bokmålsbrukere skal skrive nynorsk til hverandre. Vår rolle er undervisning og forskning, sier rektor Arild Underdal.
Han minner om at over 80 prosent av studentene ved UiO kommer fra østlandsområdet og at nynorskandelen dermed er lav blant studentene.
– Når vi samtidig sliter med denne grensen, mener vi at ressursene våre bedre kan brukes til andre ting, sier Underdal.
– Unødig og tåpelig
– Det virker som om Underdal mener at nynorskbrukerne helst bør pelle seg tilbake til vestlandet, sier Oddrun Grønvik, ansatt ved Institutt for nordisk og litteraturvitenskap og medlem av Norsk språkråd.
Hun mener at Universitetets språkpolitikk virker ekskluderende.
– Å si at antallet brukere skal bestemme målformen minner om holdninger fra kolonitiden, hvor de lokale språkene ble ignorert av kolonimakten. Det samme argumentet kan jo brukes for å legge ned hele det norske språket. Hva skal vel verden med et lite språk som kun 4–5 millioner mennesker snakker?
Ifølge Grønvik handler dette først og fremst om individuelle rettigheter.
– Uansett hvor du kommer fra i landet, har du rett til å møte ditt språk ved eksamen og i informasjon fra administrasjonen.
– Oppsiktsvekkende
Ifølge en rapport om målbruk ved UiO for 2002, bruker Universitetet 5,32 prosent nynorsk i administrative rundskriv og 5,34 prosent nynorsk i elektronisk informasjon. Informasjonsdirektør Helge Kjøllesdal påpeker at disse tallene er svært upålitelige grunnet dårlig rapportering.
– Men det er uansett helt klart at vi langt fra klarer å oppfylle mållovas krav om 25 prosent nynorsk, sier han.
Nestleder i Studentmållaget Marit Aakre Tennø mener at Universitetets forsøk på å slippe unna mållovas krav er «latterlig». Hun mener at det vitner om en mangel på vilje mer enn en mangel på evne. Også hun mener at universitetet ekskluderer nynorskbrukere.
– Det er oppsiktsvekkende at en institusjon som kan lære bort sanskrit, ikke kan klare å skrive nynorsk. Søknaden viser tydelig at UiO ikke ønsker å være en institusjon for nynorskbrukere. Dermed ekskluderer også UiO store mengder av fremtidige søkere, sier hun.
Ikke ekskluderende
Underdal er uenig i at manglende nynorsk vil virke ekskluderende.
– Jeg tror ikke det er sånn at nynorskbrukere blir ekskludert av bokmål, akkurat som at bokmålsbrukere heller ikke blir ekskludert av nynorsk. Vi vil gjerne gjøre bruk av begge målformer, og jeg ser at vi kan bli bedre på enkelte ting, sier Underdal.
Den 8. september vil flere forslag til tiltak bli lagt fram for universitetsstyret. Eksempler på det som vil foreslås er at en større andel av informaterialet skal gå på vekselvis bokmål og nynorsk. En større andel av nettinfoen foreslås også oversatt til nynorsk.
