Annonse

annonser i Universitas

Med strykere til toppkarakter

Studenter leser bedre med Mozart på øret. NRK Alltid Klassisk hiver seg rundt i eksamensvalsen.

Alltid klassisk: Student Oda Wildhagen Gjessing pugger med Prokofiev.
FOTO: Susanne Stensland

NRK Alltid Klassisk skal gi oss daglige doser Mozart frem til 16 mai. Bakgrunnen er den såkalte Mozart–effekten. I 1993 gjennomførte nemlig professor Gordon Shaw ved University of California et eksperiment hvor tre grupper studenter skulle løse de samme

oppgavene. Den ene gruppen fikk høre Mozart, den andre gruppen fikk høre musikk av den

amerikanske komponisten Philip Glass og den tredje gruppen jobbet uten musikk. Etter fem

dager var prestasjonen til Mozart–gruppen økt med 62 prosent, Glass–gruppen med 11 prosent, og de som ikke hørte musikk økte med 14 prosent.

Ideen kom noen år tidligere da Shaw og hans kolleger spilte av hjernebølger på et

musikkanlegg. Lydene som kom ut minnet dem om barokkmusikk. Dette førte til flere studier for å finne frem til om man kunne påvirke hjernens funksjon med musikk.

Omstridt effekt

Professor i musikkvitenskap Even Ruud kjøper ikke Mozart–effekten.

– Mozart–effekten er ganske omstridt. Andre forskere har forsøkt det samme som Shaw uten å oppnå hans resultater. Men salget av Mozart–plater økte i alle fall kraftig etter forsøket i 1993, ler Ruud.

Han mener det er individuelt hvordan og hva slags musikk som påvirker oss. Den musikken du vanligvis liker å høre på er den musikken som kan bedre læringsevnen, mener han.

– For studenter som er vant til å høre på musikk fra de er små vil musikken fungere som en skjerm mot omgivelsene, men for andre er det nok best å ha det stille slik at hukommelsen ikke fylles av musikk istedenfor pensum, sier Ruud.

Ikke i tvil

Generelt er det slik at jo mer kompleks musikken er, jo mer krever den av hukommelsen. Mozarts lette, wienerklassiske musikk vil ifølge Ruud kunne hjelpe med å huske enkel kunnskap.

– Men mer kompliserte oppgaver krever mer av oppmerksomheten. Da vil det lønne seg å ha det stille, sier Ruud.

Oda Wildhagen Gjessing (23) er imidlertid ikke i tvil. Religionshistoriestudenten velger seg klassisk når hun leser til eksamen. Vi møter henne i lytterommet i tredje etasje Universitetsbiblioteket, hvor hun har installert seg for å lese. Dagens lyttevalg er Prokofievs pianokonsert no. 2, opus 16.

– Favoritten er nok Beethoven, men jeg liker generelt å lytte til pianokonserter når jeg leser til eksamen. Da konsentrerer jeg meg bedre, sier Gjessing.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Pensumekspressen

To dager til eksamen? Slapp av. Universitas hjelper deg!

Studium: Musikkpedagogikk Hvor: Norges musikkhøyskole Oppgave: Arbeidslivskompetanse. En kvalitativ studie om syn på arbeidslivskompetanse innen høyere musikkutdanning med fokus på jazz og rytmisk utøving

Taus kunnskap

Silje Ræstad Karlsen mener musikkstudenter ikke får nok hjelp til å klare seg etter studiene. Musikerne bør se til BI for hjelp.

Vil ikke skifte takt

Gøte Strindler fikk i forrige uke jobben som ny Radio Nova-redaktør. Han satser på å underholde tyske trailersjåfører også til neste år.

Skrevet, sensurert, arkivert – og glemt

Selv om masteroppgaver kan være en god kilde til kunnskap, er det veldig få som leser dem. Det ønsker blant andre Manifest Analyse å gjøre noe med.

Formidlingsproblemet

Forskere og journalister har noe å lære av narkolangere, mener BBC-journalist og genetikk-ekspert Adam Rutherford.

Ute av Blitzregnet

Brannbomber kastet av nynazister og store gateslag er ikke lenger hverdagskost. Når Blitz feirer 30 år er det gatefest med vegetariske grillspyd som står på menyen.

Det hjemløse argumentet

Ekspertene forteller oss hva som er rett og galt. Er det plass til argumentasjon mellom påstandene?

STUDIUM: Peace and conflict studies (Pecos) HVOR: Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo OPPGAVE: De libyske opprørerne: Med medier som våpen

Mellom mot og militser

I Libya organiserte hundrevis av frivillige seg, og brukte mediene som våpen i kamp mot Gaddafi. Amund Bakke Foss dro til Benghazi for å forske på mediestrategene.

–Ekspertveldet er et demokratisk problem

I det som av noen omtales som et sirkus, av andre som en oppvisning i journalistikk på sitt beste, spiller ekspertene en viktigere rolle enn noen gang.

¡Viva la Revolución!

Immortal Technique var nær ved å fullføre college – hadde han bare ikke havnet i fengsel. Konsertene hans er kjent for å være halvt hiphop-show og halvt politikkforelesning.


Flere saker fra kultur »