«Det Norske Studentersamfund kritiserer en krigsargumentasjon som ikke er basert på prinsipper for kritisk og akademisk debatt og som i tillegg ikke tar nok hensyn til humanitære og menneskerettslige forhold.»

Så enkelt kan det gjøres. Så modig kan man være. Så viktig kan plutselig Det Norske Studentersamfund (DNS) bli. For når verken Universitetet, Studentparlamentet eller Norsk studentunion tør å mene noe om det som kan bli den verste humanitære katastrofen verden har sett på lang tid, er det av vesentlig betydning at studentersamfunnene, først i Trondheim, deretter i Oslo, nå tar bladet fra munnen.

«Vi krever en grundig og uttømmende offentlig debatt basert på disse prinsipper og hensyn. Bare gjennom en slik debatt kan en komme frem til en veldokumentert og tilnærmet objektiv konklusjon.»

For et standpunkt mot krig trenger ikke å være partipolitisk. Det trenger ikke å gå ut over mandatet studentpolitikere (eller studentrepresentanter, som det plutselig ble riktig å kalle seg) har fått av sine velgere. Det handler om å løfte en fane for refleksjon, for argumentasjon, for redelighet og for kunnskap. Først på et slikt grunnlag er det mulig å konkludere.

«I og med at en slik konklusjon ikke foreligger, tar Det Norske Studentersamfund avstand fra en krig mot Irak».

Mindretallet som stemte mot resolusjonen frykter at DNS nå kan bli politisert på samme måte som på 1970–tallet. Dersom vedtaket følges opp med foredrag, debatter og utvidet engasjement, vil effekten tvert imot bli at DNS gjenoppstår som en viktig premissleverandør for samfunnsdebatt.