Snart kan det bli ulovlig å kopiere en cd. Har beskyttelsen av kulturindustrien gått for langt?

FOTO: Kristian Ridder-Nielsen

Du gjør det sikkert ganske ofte: Brenner en kopi av en cd–plate for å ha i bilen eller på hytta. Ifølge norsk lovverk er dette lovlig. Men når Norge snart innfører et nytt EU–direktiv om opphavsrett, det såkalte Infosoc–direktivet, kan du bli lovbryter dersom du kopierer dine egne cd–er.

– Det er vi forbrukere som blir taperne. Vinnerne blir de som i utgangspunktet allerede har masse kapital, raser redaktør av RadioRakel, Marte Brekke Michelet.

Hun får støtte av professor på Institutt for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo (UiO) Olav Torvund, som mener Infosoc–direktivet er ett blant mange elementer som bidrar til en maktforskyvning i samfunnet på bekostning av forbrukerne.

– De siste ti årene har man sett tendenser til at balansen mellom rettighetshavere og forbrukere har gått i rettighetshavernes favør, og da først og fremst de store mediebedriftene, sier Torvund, som karakteriserer tendensen som «skummel».

I det omstridte direktivet heter det blant annet at all teknologi for å forhindre uautorisert bruk av digitale verk skal være beskyttet av loven. Hadde for eksempel direktivet vært innført da dvd–Jon brøt seg inn på sin egen dvd–plate, ville han blitt dømt for den handlingen han i desember i fjor ble frikjent for.

Fornøyde musikkgiganter

Formannen i Foreningen Norske Plateselskaper (FONO) Larry Bringsjord støtter det nye direktivet og håper innskjerpelser i loven på lang sikt vil høyne moralen blant forbrukerne.

– Piratkopiering har tatt helt sinnsykt av de siste årene, vi snakker om millioner av plater og kassetter i året, sier Bringsjord.

Det er spesielt brenning av cd–er som lopper musikkbransjen for penger

Ifølge Bringsjord viser undersøkelser Nolwaco foretok høsten 2001 at cirka 70 prosent av de blanke cd–platene som selges brukes til privat kopiering.

Vil beholde dagens lovgivning

Gisle Hannemyr er stipendiat ved Institutt for informatikk og har lenge engasjert seg i copyright–debatten. Han mener dagens lovgivning er god, og etterlyser større debatt om konsekvensene av Infosoc–direktivet.

– Kopiering til rent private formål, som for eksempel sikkerhetskopier, bør fremdeles være tillatt. Kopieringen er noe man rett og slett må ta med på kjøpet. Hvis man gjør det for vanskelig å utnytte produktet, gir folk opp å kjøpe plater, sier Hannemyr, som likevel etterlyser holdningskampanjer mot piratkopiering.

Overflødige produksjonsselskaper?

Et vanlig argument fra plateselskapene er at når de først taper penger på store artister, har de heller ikke råd til å satse på unge lovende talenter.

Hannemyr bringer nye perspektiver inn.

– Man kunne alternativt tenke seg at produksjonsselskapene ble finansiert av en pool hvor musikkbrukere skyter inn penger fordelt på kunstnerne etter antall kopierte eksemplarer, sier han, men understreker at et slikt radikalt forslag ikke må tas helt bokstavelig.

– Dette er bare for å eksemplifisere at det finnes andre måter å finansiere kunstnere på enn den hvor produksjonsselskapene sitter igjen med størsteparten av fortjenesten.

– Dette er latterlig, sier Bringsjord.

Han mener produksjonsselskapene er helt nødvendige for å hjelpe artistene i en voldsom tøff konkurransesituasjon.

Michelet i RadioRakel er ikke enig.

– Åndsverkloven har alltid vært til for å beskytte kunstnerne, men nå skal man bruke den til å beskytte de enorme kapitalinteressene i plateindustrien, det er slettes ikke de samme, sier hun.

Michelet oppfordrer blant annet alle til raskest mulig å anskaffe dvd–spillere – før kopisperrene invadererer markedet.

– Det er i alle kunstneres interesse at åndsverkene er friest mulig tilgjengelig, sier hun.