Luftgitar er ikke et instrument. Musikkforskning viser imidlertid at interessante ting oppstår når hermegjessene samles til østlandsfylking på Betong fredag 31. januar

2003-01-29

– Jeg visste ikke at jeg var påmeldt før Universitas ringte og spurte om jeg ville intervjues, tilstår Steve Johansen.

Han har aldri deltatt i luftgitarkonkurranse før, og ble påmeldt av kjæresten, men har ingen planer om å trekke seg. Derimot har han valgt musikk til konkurransen: Pantera eller Dream Theaters versjon av Deep Purples «Perfect Strangers», som ifølge Johansen inneholder tidenes beste gitarriff.

– Hva gjør du best av lufttrommer og luftgitar?

– Jeg spiller jo egentlig trommer, og kan ikke spille gitar; håret kommer bare i veien. Likevel spiller jeg best luftgitar, for da kan jeg hoppe rundt omkring og headbange.

– Hvor ofte spiller du luftgitar?

– Nesten aldri, og i hvert fall ikke ute på byen. Jeg gidder ikke vise meg frem, det blir jo bare teit.

Musikalske bilder

– Det er ikke bare unyttig tidsfordriv å spille luftgitar, sier Rolf Inge Godøy, professor i musikkvitenskap.

Han har vært medredaktør for boka Musical Imagery, som omhandler hvordan vi forestiller oss musikk.

– Det å lage et mentalt bilde av hvilke kroppslige bevegelser som forårsaker lyden er viktig for å memorisere et musikkstykke, og også for å kunne forstå både rytme og melodi, og for å kunne dele disse opp i takter eller fraser.

– Hvorfor er det så mye mer utbredt å spille luftinstrumenter til rock enn til klassisk?

– Det er ingenting ved musikken som gjør den mindre egnet til å gestikulere til, men det er vel vanligere å dirigere mens man lytter til klassisk musikk. Riktignok skjer slikt oftest bak lukkede dører; det har ikke vært kultur for å bevege seg til musikk under klassiske konserter.

Forståelse av det ukjente

Godøy mener at musikkanalyse og musikkvitenskap kunne vinne mye på å interessere seg mer for kroppslige gester. I løpet av de to–tre siste årene har dette blitt et hett emne i musikkforskningen.

– Hva med elektronisk musikk som ikke høres ut som om den blir fremført av noen?

– Vi bruker kroppslige bilder for å forstå det ukjente, og projiserer forståelsesformer fra kroppen over på det vi ikke har hørt før, sier Godøy og trekker paralleller til dans hvor man har en velutviklet teori om bevegelser.

For eksempel blir det i sakrale sammenhenger brukt langsomme bevegelser som ikke forekommer i det daglige liv. Likeledes blir langsom musikk ofte oppfattet som spesielt stemningsfull.

Spiller ikke på sex

Luftgitarist Johansen satser mer på energisk grovmotorisk innlevelse enn presis finmotorisk gjengivelse, men tviler på at han klarer å holde fingrene i ro.

– Jeg er litt bekymret for at pusten ikke skal holde. Jeg har kondis som en peanøtt. Hvis det blir snakk om mer enn ti meters løping, tar jeg taxi.

– Hva slags antrekk stiller du i?

– Jeg kommer til å ha på meg joggesko, joggebukse og svart t–skjorte, men egentlig hadde jeg tenkt å gå innom DuoShop og kjøpe tettsittende svart latex.

– Og spille på sex?

– Se på meg! Tror du jeg kan spille på sex?

Brisne deltagere

Medlem av clubstyret på Chateau Neuf og ansvarlig for gjennomføringen av arrangementet, Britt Rinde Kvål, kan røpe at Steve Johansen foreløpig er eneste påmeldte deltager til konkurransen på fredag.

– Vi er åpne for at man kan melde seg på utover kvelden. Vi regner med at folk blir mer interessert i å delta når de begynner å bli fulle.

I tillegg til konkurransen på Betong fredag, arrangeres det tilsvarende kvalifikasjonsrunder i Bergen og Trondheim. Vinnerne får påkostet billett til å delta i NM i Trondheim, samt opphold og bespisning.

NM i luftgitar

Fredag 31. januar arrangeres østlandsfinalen i luftgitar på Betong.

Deltagerene får fremføre et selvvalgt og et felles stykke, begge på ett minutt.

Vinneren sendes til NM 14. februar i Trondheim, og norgesmesteren til VM i Oulu i Finland i august.

NM i luftgitar arrangeres i år for andre gang. VM i Finland for åttende gang.

Påmelding kan sendes til luftgitar2003@hotmail.com

Svein Egil Hatlevik og Håkon Mosvold (foto)