UiO bryter målloven
Universitetet er langt fra å oppfylle mållovens krav om at 25 prosent av alt informasjonsmateriell skal foreligge på nynorsk.
MÅLBÆRER OG KRITIKER: Studentmållagets leder Rolf Lynum Bjerkem.
For publikasjoner under ti sider er bare tre prosent utgitt på nynorsk. Tallene er mer oppløftende for publikasjoner over ti sider, men 16 prosent nynorsk er fortsatt langt unna lovens krav om minst en firedel.
– Det er tydelig at Universitetet i Oslo (UiO) ikke tar ansvaret for å imøtekomme lovens krav særlig tungt, og det er beklagelig, sier Rolf Lynum Bjerkem, leder av Studentmållaget i Oslo.
Han varsler at Studentmållaget på sikt vil legge press på universitetsledelsen for å øke nynorskandelen.
Nynorsk på nett
Informasjonsdirektør Helge Kjøllesdal ved UiO mener Universitetet sentralt har blitt flinkere til å benytte nynorsk, og viser blant annet til økt bruk av nynorsk i Forelesningskatalogen de senere årene.
– Vi oppfordrer stadig vekk vitenskapelig ansatte og andre miljøer til å benytte begge målformer. Spørsmålet er hvor harde sanksjoner man skal ha. Det er ikke så lett å tvinge folk til å skrive avhandlingene sine på nynorsk, sier Kjøllesdal.
Han tror tallene kunne sett noe bedre ut dersom det hadde vært mulig å registrere de vel 150.000 dokumentene som publiseres på nett.
Ønsker mindre engelsk
Studentmållaget er også misfornøyd med den økende bruken av engelsk i undervisningen og som forskningsspråk i besvarelser og avhandlinger.
– Er ikke bruken av engelsk en naturlig del av internasjonaliseringen av studier?
– Det bør være en konsekvens av internasjonaliseringen at den norske egenarten ivaretas stadig mer. Universitetet bør være en bærer av kulturelle verdier på begge målformer, sier Lynum Bjerkem.
Ifølge avisen Nationen er Universitetet i Bergen det eneste som innfrir mållovens krav til bruk av sidemål.
