Rawls tanker lever videre
John Rawls, en av det forrige århundrets viktigste tenkere, gikk bort søndag 24. november, 81 år gammel.
Rawls elev: Professor Andreas Føllesdal studerte til doktorgrad med nylig avdøde John Rawls som veileder.
FOTO: Åshild Støylen
John Rawls regnes av mange for å være det tyvende århundrets viktigste politiske filosof. Et av Rawls mest kjente tankeeksperimenter kjenner du fra ex.fac.–pensum. En gruppe mennesker som er uvitende om hva slags liv de kommer til leve skal bli enige om prinsippene for et rettferdig samfunn. Rawls mente at frie, rasjonelle aktører bak et slikt «uvitenhetens slør» ville komme frem til to hovedprinsipper: alle må sikres like rettigheter, og ulik fordeling av goder kan bare forsvares dersom det gavner dem som får minst.
Partipolitisk fellesgods
Professor Andreas Føllesdal studerte til doktorgrad i politisk filosofi med Rawls som veileder ved Harvard.
– A Theory of Justice fra 1971 er Rawls mest kjente verk. Rawls er interessant for fagøkonomer så vel som partiideologer. Han kombinerer kravet om like politiske rettigheter med idéen om økonomisk ulikhet. En ulikhet som bare kan forsvares hvis den fører til at den minste biten av samfunnskaken blir så stor som mulig, sier Føllesdal.
Føllesdal tror Rawls teorier er partipolitisk fellesgods i Norge.
– De politiske uenighetene i Norge handler for det første om hvem som er de dårligst stilte, og for det andre hva slags incentiver og ulikheter som er nødvendige og tilstrekkelige for å fremme de dårligst stiltes kår. Når partipolitikerne er på sitt beste virker det som det er denne typen saklig uenighet det er snakk om, sier han.
Nordiske velferdsstater
Til neste år kommer den reviderte utgaven av A Theory of Justice fra 2001: Justice as Fairness på Pax forlag, oversatt av Kai Swensen. Ifølge Føllesdal tydeliggjør den reviderte utgaven blant annet hvordan den reflektive likevekten bare gjelder innenfor den vestlige politiske kultur. En kritikk som har vært reist mot Rawls teori er at et idealsamfunn basert på hans prinsipper vil ligne liberale, vestlige demokratier og ikke ha noen gjennomslagskraft i andre deler av verden.
– Noen vil betrakte det som en innvending, andre vil betrakte det som en styrke enten for hans teori eller vår samfunnsordning. Rawls kan ikke ansees som noen forsvarer av det amerikanske økonomiske system. Han var veldig klar, særlig i de senere år, på at det amerikanske forskjellssystem var milevis fra hans ideal. De nordiske veldferdsstatene var nok nærmere, sier professor Føllesdal.
Vestlige idealer
Men er det ikke vanskelig å oppnå internasjonal enighet om Rawls grunnprinnsipper når de er så tett forbundet med vestlig tankegang?
– Det er en av de viktige utfordringene til teorien hans. Rawls begrunner prinsippene ved å si at de er den beste form for rekonstruksjon av de oppfatningene om rettferdighet som har preget vestlig politisk idéhistorie. Han hevder ikke at dette er sanne prinsipper utover det, sier Føllesdal.
–Betyr det at teorien ikke er gyldig utenfor vesten?
– Nei, han mener bare at han ikke vil ha sagt noe om det. Teorien bygger på oppfatninger han mener ligger dypt i vestlig kultur, nemlig at alle personer må oppfattes som likeverdige, og at samfunnet må sees som et uttrykk for samhandling mellom frie, likeverdige mennesker, sier Føllesdal.
