Studentparlamentet og Universitetsledelsen går ut med støtte til dødsdømt professor og studentdemonstranter i Iran. Dette er gode nyheter for eksil–iranere på Universitetet i Oslo.

Studentparlamentet har vedtatt å sende ut en offisiell støtteerklæring til studentdemonstrasjonene i Iran og kravet om benåding av den dødsdømte professor Hashem Aghajari. Erklæringen skal sendes til den iranske ambassaden og Utenriksdepartementet.

– Dødsdommen er et grovt overgrep mot både akademisk frihet og grunnleggende menneskerettigheter, sier rektor Arild Underdal som også har sendt et brev til den iranske ambassaden.

Han appellerer til de iranske myndighetene om å la Universitetsansatte få akademisk ytringsfrihet.

– Norge har vært taus altfor lenge på grunn av Statoil og Hydros investeringer i Iran, sier «Yassaman» som er iransk student ved Universitetet i Oslo.

Hun kom til Norge etter revolusjonen i 1979, men tør ikke stå fram med navn eller bilde. Selv iranere som bor i utlandet risikerer å bli drept for meningsytringer.

– De iranske styresmaktene har et terrornettverk med informanter over hele Europa. Jeg har blitt forfulgt på gaten og fått anonyme terrortelefoner for å ha kritisert styresmaktene. De prøver å skremme oss fra å engasjere oss politisk, sier «Yassaman».

Frykter henrettelse

Flere tusen studenter har de siste ukene demonstrert i Iran mot dødsdommen til professor Aghajari. Fire studentledere har vært arrestert for å lede demonstrasjonene. Professoren er dømt til 74 piskeslag, åtte års fengsel og ti års undervisningsnekt fordi han har kritisert det religiøse styresettet.

Hvis ikke regimet får massivt internasjonalt press er «Yassaman» redd militsen klarer å hindre demonstrasjonene, arrestere flere og henrette professoren for å sette et eksempel overfor de reformvennlige studentene.

I Iran er det nå dødsstraff for å uttale seg til utenlandsk presse.

– Jeg kan heller ikke snakke med vennene mine som er i Iran og spørre hva som skjer. Telefoner blir avlyttet og folk blir fortsatt henrettet på grunn av opposisjon mot det despotiske styresettet, sier «Yassaman».

Hun husker en offentlig henrettelse hun var vitne til da hun bodde der nede.

– En politisk fange som var dømt til ti års fengsel ble henrettet uten dødsdom fra retten. Han ble hengt i en spesiallaget galgebil militsen kom kjørende med, forteller hun.

Vil dø for ytringsfriheten

Bjørn Olav Utvik er 1.amanuensis ved Institutt for Østeuropeiske og Orientalske studier. Han regner det som mest sannsynlig at Aghajari ikke kommer til å bli henrettet, fordi de konservative har for mye å tape.

– Irans øverste religiøse leder ayatollah Ali Khamenei er også statsoverhode. Regjeringen og parlamentet har i realiteten liten makt

To parlamentsmedlemmer har nå trukket seg i protest mot dødsdommen og flere andre truer med å gjøre det samme.

– Dette er noe de konservative frykter fordi det svekker systemets legitimitet, sier Utvik.

Professorenes advokat har nå anket saken. Aghajari selv ønsker imidlertid ikke det, og nekter å godta dommen som ble utstedt fra en lukket rett uten jury. For ytringsfriheten ville han heller dø enn å bøye seg for regimet, har Aghajari uttalt til Reuters.

De reformvennlige studentene ønsker en folkeavstemning om å skille Islam og stat. «Yassaman» tror studentopprøret kan føre til politiske endringer.

– Først da kan jeg reise tilbake uten frykt for å bli drept for meningene mine.