– They ohfto have, sier «Charles» og blir avbrutt.

– Ought to, retter instruktør Hilde Sjølset

– They ohfto ...

– Oughtttt to. Let me hear the T.

– Ofh ttttto.

Oslospillerne

The Oslo Players er Universitetets engelskspråklige amatørteatergruppe. Hilde Sjølset har ansvaret for gruppens oppsetning av Michael Frayns teaterstykke Audience.

– Det begynte i 1991 med tre engelskstudenter. Nå er vi en teaterelskende blanding av anglofile nordmenn og norskkrøkkete utlendinger, sier Sjøslet.

– Men om noen snakker helt håpløs engelsk ...?

– Vi kan ikke piske alle til perfekte overlepper, eller luke vekk alle småfeil. Det holder om de snakker høyt og tydelig, sier Sjølset.

Hun peker diskret på en mann i ivrige latinsk gestikulering med naboen.

– Som han franskmannen, for eksempel. Han som spiller «Charles».

«Charles»

Utenfor scenen viser «Charles» seg å hete Antoine Kruber og være jusstudent på utveksling til Norge. Han er med i The Oslo Players først og fremst av kjærlighet til teater.

– Jeg kan ikke norsk. Heldigvis fant jeg denne gruppen i tillegg til en teatergruppe tilknyttet det franske kulturinstituttet.

– Men kan det ikke være vanskelig å slite med språket i tillegg til skuespillingen?

– Det hadde vært verre med engelske morsmålister. Her har vi bare William.

Kruber kaster et raskt blikk bort på briten.

– Alle andre snakker bare nesten perfekt engelsk, fortsetter han.

Bordtennisteater

Valget av stykket var instruktørens ansvar. Så hvorfor nettopp Audience, Hilde Sjølset?

– Stykket handler om et teaterpublikum som ser på et annet teaterstykke og reagerer på det. Det blir et publikum som ser på et publikum som ser tilbake.

Sjølset kaller det en godt skrevet verbal ping–pong–match, et morsomt metastykke som spiller på teaterkonvensjoner.

– Du tror ikke det vil være for vanskelig for oss ekte tilskuere?

– Absolutt ikke. Meta behøver ikke være utilgjengelig – og Audience er ikke vanskelig.