Sigurd Dybing, vokalist i blackmetalbandet Grand Alchemist, kommer nedslitt og daukjørt fra ukas siste ex.phil.–forelesning om «common sense». Han har vært på fylla de to siste dagene, og nå vil Universitas\' ha han til å se skummel ut og spille luftgitar. Men Dybing har ingen grunn til å gremmes. Før utgangen av oktober kommer debutalbumet deres Intervening Coma–Celebrationut. Og er du utvekslingsstudent så fortvil ikke, allerede ved første utgivelse har bandet fått verdensdistribusjon.

– Plateselskapet vårt, Sound Riot, er portugisisk–brasiliansk, og de var hyppe på norske metallband i stallen. «Norwegian Blackmetal» er blitt en unik salgsvare på grunn av band som Satyricon og Dimmu Borgir. Jeg har til og med vært borti tyske band med norske tekster og belgiske band som kaller musikken sin «Norwegian Blackmetal», sier Dybing, som en halvtime etter fotoseansen fremdeles surmuler over instruksjonene om at han skulle ta av lua og blotte to måneders ettervekst i hårfargen.

Intervening Coma–Celebration er blitt godt mottatt av norske så vel som internasjonale metallfora. Scream Magazine proklamerte «fra intet kommer denne perlen av et album dumpende ...», et japansk metallforum på nettet mente plata var verdt ni av ti mulige, mens et tysk metallmagasin valgte å legge med en sang av bandet på bladets CD. Universitas\' anmelder er ikke fullt så begeistret.

– Det er selvfølgelig hyggelig å se at folk liker musikken vår, men dårlig kritikk må man regne med. Hvis man lager musikk, kan man ikke regne med at alle liker det. Så lenge kritikken er seriøs og begrunnet er all kritikk god, sier Dybing.