Universitetet i Oslo står høyt på ønskelisten over bidragsytere når sporene i norsk mediehistorie samles i nytt museum på Vestbanen. Universitetet er med så lenge turen er gratis.

FOTO: Håkon Mosvold

– Dette er et unikt prosjekt. Vi skal lage et museum som skal sammenfatte både historie og fremtidsvyer innenfor media og kommunikasjon. Et museum som skal styrke forståelsen av informasjonssamfunnet, sier direktør ved Norsk Telemuseum Eli Hall.

Hun er prosjektleder for Media– og kommunikasjonmuseet, et gigant–prosjekt som skal samle alt som har med kommunikasjon i Norge. Ideer er hentet inn fra liknende museer både i London og New York, men som likevel vil bli noe helt nytt, ifølge Hall. Nå håper hun at Universitetet skal bidra med sin kompetanse innen feltet.

– Universitetet i Oslo sitter med en helt unik fagkompetanse, og vi håper at man skal rope «hurra!» på Blindern når man får høre om prosjektet. Dette kan bli et populærvitenskapelig utstillingsvindu som vi mener det er verdt å satse på, sier Hall.

– Vi er selvfølgelig positive. Media– og kommunikasjonshistorie er en viktig del av vårt fagfelt, sier professor og bestyrer ved Institutt for medier og kommunikasjon Helge Rønning.

Bred dekning

Han ser derimot ikke lyst på utsiktene for at instituttet skal kunne bidra på enda flere prosjekter enn de allerede gjør.

– Slik det ligger an nå, vil vi ikke ha mulighet til å gå inn i større prosjekter rent økonomisk sett, sier Rønning.

Prosjektleder Hall prøver derimot å berolige Rønning med at det ikke nødvendigvis vil koste så mye for Universitetet å bidra på prosjektet.

– Vi har stor forståelse for at utdanningsinstitusjonene sliter med trange budsjetter, og håper vel mer på engasjement enn penger fra den kanten. Det er jo også i forskernes interesse å ha en slik formidlingsarena, sier hun.

Institutt for medier og kommunikasjon er allerede blitt kontaktet av prosjektet. Hall håper at også Universietet vil være med på finansieringen, men legger vekt på at det først og fremst er kompetanse Universitetet skal bidra med.

Professor Helge Rønning mener det er viktig at en på denne måten kan få illustrert instituttets fagfelter, og er ikke i tvil om at instituttet kan bidra med kompetanse når en har fått klarhet i den økonomiske biten.

– Budsjettene som kommer frem i tid vil vise hvor mye vi kan gå inn i prosjektet, sier Helge Rønning.

Verken rektor eller universitetsdirektøren hadde hørt om prosjektet da Universitas tok kontakt mandag ettermiddag, og kunne følgelig ikke uttale seg i saken.

Trenger penger

– Vi ønsker å være med på å skape et bredt museum. Vi ønsker at alle medier, fra film til radio, skal bli dekket, slik at vi kan illustrere mediehistorien på en best mulig måte, sier Rønning.

– Vi kommer også til å ha forskerstillinger ved museet, og det kan jo kanskje være interessant for forskere fra Universitetet å søke på disse? Hvor mange, skal vi klarlegge i tiden fremover, sier Hall.

Sammen med NRK, NTB, Posten og Telenor skal Norsk Telemuseum jobbe seg frem mot et endelig forslag som skal ligge til grunn når penger bevilges.

– Vi er nå inne i en prosess der vi må være lobbyister og søknadsskrivere slik at penger kan bli bevilget over statsbudsjettene for 2004–2006. Vi har støtte fra en rekke av aktørene, for eksempel Institutt for journalistikk i Fredrikstad, og politisk støtte fra høyre til venstre, sier Hall.

Posten nøler

Hun må derimot innrømme at det også finnes andre usikkerhetsmomenter innen prosjektet. En av de som nøler er en av de som har hatt størst betydning innenfor kommunikasjon i Norge, nemlig Posten.

– Vi må se hvor mye vi får igjen for et slikt prosjekt. Vi er opptatt av å ta vare på kommunikasjons–arven i Norge, men vi vurderer også andre løsninger, sier pressetalskvinne i Posten Mariann Rui Xavier.

Etter det Universitas kjenner til, er det Maihaugen på Lillehammer som kan velte Posten deltagelse i prosjektet. De ønsker også å få Postens museums–samlinger i sine lokaler.