Plopp plopp. Brrrrr. Doongg.

– Hva hører dere? spør lytte–professoren.

Klasserommet, som er fylt opp med musikere, komponister og musikklærere, er dørgende stille. Folk ser i pulten. En dame kremter, tar ordet.

– Jeg tenker på stillheten etter at stykket var slutt. Den skapte en veldig viktig kontrast.

Lytteprofessoren nikker forsiktig, og tar over analysen. Han avslører at musikkstykket er laget av klinkekule–lyder.

– Den første akkorden har en ru overflate. Derfor har den et slektskap med sprakelyden som kommer etterpå. Og så kommer den langsomme boblelyden, og smell, smell, smell, og så (knips) – av med den. Enig?

Jeg kan ikke fri meg fra følelsen av at analysen er vel overflatisk. Men det er ikke jeg som er eksperten her.

Glasskår i ørene

Hvordan få noe ut av pling–plongen? Når slutter en lyd å være bare en lyd, og begynner å bli musikk? 50 personer har betalt 500 kroner ta et dagskurs i «lyttestrategier» på Musikkhøgskolen, og lekmenn og eksperter sitter side om side for å finne ut hvordan i all verden man kan kalle dette musikk.

– Man kan kalle det estetisk usnill musikk, sier den forståelsesfulle musikkprofessoren og forklarer at problemet er å lytte oppmerksomt når du ikke aner hva du har i vente.

– Det blir som å plassere noen i et mørkt rom fullt av glasskår, si «her er det glasskår» og så forlate dem.

Snille lyder

For å bøte på dette, skal vi forestille oss musikken som en figur. På skjemaene vi får utdelt, er musikken analysert som piler, rundinger, bølger.

– Musikk ligner på billedkunst. En kort tone kan bli til en prikk, en lang tone til en strek, noe er i forgrunnen, noe er i bakgrunnen. Nå kan vi høre vi stykket en gang til, så kommer dere sikkert opp med noe.

Men forsamlingen samtykker fortsatt i professorens første analyseforslag. Det vil si: den er fortsatt taus. Jeg får vel forsøke meg jeg, da.

– Jeg synes lydene var veldig snille?

Noen lyder er lette å tolke. Som for eksempel lyden av en nervøs forsamling som endelig får noe å le av. Det er det jeg hører nå.

– Vel, du er inne på noe. For at noe skal gå fra lyd til musikk, må du føle deg trygg på at lydene ikke kommer for å ta deg, sier professoren.

Ultimafestivalen 2002

– Festivalen varer fra 3.–13. oktober.

– Årets festivaltittel er «Acoustic spaces»

Blant temaene finnes:

– Elektronisk kunst i det offentlige rom

– Farvel til det 20. århundre (musikk komponert på 1900–tallet som aldri eller sjelden er fremført)

– Litteraturen i musikken

Program for de 68 arrangementene finner du på www.ultima.no

Vil du høre unge, uetablerte og talentfulle musikere uten å betale billettpenger, har Ultimafestivalen noe for deg: 7., 8., 10. og 11. oktober klokken 11 er det gratis konserter i Konserthuset.