I forrige ukes Universitas kommer Radio Nova med avsløringer jeg lenge har ventet på: De vil noe mer. Å sikte på å konkurrere ut husmødrenes favoritt P4 er kanskje vel håpefullt, men likevel – Nova vil bli både mer modige og synlige, ifølge nybakt redaktør Christine Viland. Hun tar sats som en tøff politiker når hun sikter mot å la Radio Nova bli allmennkringkaster, og hun roper høyt i det offentlige rom for å få oppmerksomhet. Og når hun ikke målet, kan i alle fall ingen si at Nova ikke har prøvd.

Men Radio Nova trenger ikke å bli større, de trenger bare å bli mer kjent. Nei, redaktør, kanalens lytterproblem er ikke overdrevet. Vitsen om at Radio Nova måtte slutte å reklamere for en viss type sjokolade fordi den ene lytteren var allergisk mot nøtter, henger fortsatt ved. Jeg har aldri hørt at noen har diskutert programmene deres i kantinene på Blindern, og jeg hører faktisk ikke på Nova selv. Ja, det er muligens dårlig gjort av meg, men jeg vet ikke hva dere kan tilby meg.

Det eneste gode jeg vet om Radio Nova er at det er en «journalist–fabrikk» på samme måte som Universitas. Nå er det på tide å gjøre noe med tilgjengeligheten. Skap oppmerksomhet rundt studentenes egen radiokanal. Lag overskrifter og gjør resten av media–Norge oppmerksomme på at dere har en dagsorden. Få folk til å skulke forelesninger for å få med seg programmene deres. Minn studenter på at lesesalsplassen og trikketuren ikke blir den samme uten en lommeradio.

Alle vi som har laget lokalradio vet at det er gøy uansett, men enda mer gøy når en får en bred publikumsflate som en kan gå i dialog med. Navnene «Skumma kultur» og «Hybris» sier meg ingenting. Ingen plakater har heller klart å minne meg på å skru på radioen når jeg kommer hjem. Den står ferdig innstilt på P2, men det er fullt mulig å stille på den når jeg blir overbevist om at det finnes noe mer modig et annet sted.

@sit:Radio Nova trenger ikke å bli større, de trenger bare å bli mer kjent.