– Det er vanskelig å finne folk til å spille i Jaga, det er ganske intenst. Det er hardt å kombinere med steady jobb eller noe annet, sier Lars Horntveth.

Horntveth er hovedkomponist i Jaga Jazzist. Sammen med Mathias Eick og resten av bandet har han i sommer spilt for 8000 i Roskilde, lagt siste hånd på plata Stix som kommer ut 26. august, mistet to bandmedlemmer, og fått inn to nye.

Jaga vekk?

Ryktene om at Jørgen Munkeby og Morten Qvenilds avhopp var slutten for Jaga Jazzist er sterkt overdrevne. Erstattere er allerede funnet. Andreas Schei, ifølge Horntveth en ung, frisk og pen tangentmann de fant borti gangen på Musikkhøgskolen, har allerede tatt over for Qvenild. Munkebys fløyte overtas av Kjetil Einersen, en Tønsberging som Horntveth har spilt i band med før.

– Mange er jo hyppe på å gjøre noe for seg selv. Det er umulig å presse inn 10 forskjellige ideer i en låt, sier Horntveth.

På tross av suksess er ikke Jaga en pengemaskin. Og de pengene som kommer inn, går til bandet. Ingen av bandmedlemmene tjener noe på Jaga.

– Vi er 100 prosent idealistiske. Som resultat sliter alle vettet av seg for å få endene til å møtes. Det ofres mye for Jaga, sier Hornvedt.

Jaga Rockers

– Vi følger rocketankegangen: vi spiller de instrumentene vi gjør fordi det låter fett, ikke fordi vi har studert, sier trompetist Eick.

De er enige i at de beveger seg vekk fra jazzen. Blant annet fordi de arrangerer mere og fokuserer fint lite på soloting.

– Soloene sparer vi til livespillinga, kommenterer Eick.

– I motsetning til jazztradisjonen setter vi innspillingen som et fullverdig produkt og ikke bare en dokumentasjon av en konsert eller låtmateriale, sier Horntveth.

– Hva med kred\'en i jazzmiljøet?

– Den mista vi nok på vår første øvelse for 8 år siden. Vi bryr oss heller ikke noe om den. Mathias og noen andre er jazzfolk, men ellers er vi veldig sprikende i musikksmak, sier Horntveth.

Ikke suksessjag

Allerede for et år siden gikk Jaga i studio for å legge første hånd på Stix. Plata utgis i hele Europa, USA og Japan.

– På A Livingroom Hush forsøkte vi å gjøre alt annerledes fra den opprinnelige ideen, alt ble til underveis. Stix er 100% gjennomkomponert. Det er masse synth på plata, men også stryk og kassegitar. Den har blitt veldig elektronisk, men samtidig organisk, forklarer Horntveth.

Forrige plate ble svært godt mottatt av pressen, men jazzistene er ikke redde for å gå på en smell med det vanskelige oppfølgeralbumet.

– Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på det. Alle låtene er helt ferske, og skiva vet jeg er bra. Med Jaga er det så mange å dele suksessen med at en ikke blir høy på pæra på grunn av et par gode anmeldelse, sier Horntveth