Hvor mektig er DU?
Har studentene gått fra avmektige demonstranter til mektige lobbyister? Og hvem bestemmer over tankene våre? Studentenes maktutredning gir svaret.
Hvor mektige er studentene? Maktutreder Fredrik Engelstad tok utfordringen fra Universitas. Som medlem i forskergruppen som leder av Makt og demokratiutredningen er han en av dem som vet mest om maktforholdene i Norge 2002.
Mektigere enn før
På listen over Norges 1969 mektigste personer finner er det få som kan kalles studenter. Engelstad mener likevel at studenter som gruppe kan ha mye makt.
– Sammenlignet med 68–generasjonen har jeg inntrykk av studentenes makt er større i dag. På 60– og 70–tallet var det mange demonstrasjoner, men hvor langt kom man egentlig? I dag får dere bedre gjennomslag for egne krav overfor politikerne, for eksempel i forbindelse med Utdanningsreformen, sier Engelstad.
Flere studenter og unge politikere har økt makten. Samtidig vil politikerne gi inntrykk av at de lytter til unge, ettersom ungdomskulturen har fått høyere status i samfunnet.
Men maktutrederen advarer: Studenter har mindre makt til å sørge for at pengene til Utdanningsreformen faktisk kommer. Og studentene bør ikke la seg beruse av at bevilgningene til Universitetene er blitt mer avhengige av fagenes popularitet.
– Sosiologistudentene synes mye metode er kjedelig, men får de viljen sin, med færre vekttall metode, svekker det verdien av utdannelsen deres, sier sosiologiprofessoren.
Mindre makt?
Vitenskapssosiolog Ragnvald Kalleberg er en av forskerne som jobber for Maktutredningen.
– Studenter på 60– og 70–tallet hadde definitivt mer innflytelse på samfunnsdebatten enn de har i dag, debattene i Studentersamfundet ble for eksempel referert i de store avisene. Studentene hadde også sterk innflytelse i kvinne– og miljøbevegelsen som oppstod på den tiden, sier Kalleberg.
Engelstad mener norske studenter har et stort maktpotensial når det gjelder konsumentmakt; å lede an i boikotter for å tvinge firmaer til for eksempel bedre miljøstandarder.
– Boikotten av undertøysgiganten Triumph i vinter er det hittil siste eksempelet på vellykket konsumentmakt. Studenter er lette å mobilisere. Fordi mange er samlet på ett sted, har likt forbruksmønster og er generelt samfunnsbevisste, mener han.
Styrt av Ally
Hvem bestemmer hva vi vil? Kravet om en utdanning tilpasset det private næringslivet nevnes oftere blant universitetsstudenter i dag enn på slutten av 60–tallet.
– Arbeidsledigheten er ikke større i dag, men jeg tror studentenes konkurransebevissthet har økt. Kravet om en utdanning tilpasset næringslivet skyldes også en oppfatning om «Hvor det skjer». Det skrives mer og lages flere filmer fra næringslivsmiljøet i dag, sier Engelstad.
Advokatyrket har for eksempel tradisjonelt gått i arv i familien. Inspirert av serier som Lov og rett i LA og Ally McBeal har flere fått øyene opp for at dette er et spennende yrke med mye penger.
Kravene fra de norske studentene i 1968 var inspirert av franske og amerikanske studentbevegelser. Da Mjøsutvalgets forslag til ny studiereform ble presentert i 2000, stemte studentene for forslag som BI–rektor og økonom Torger Reve mente han hadde hatt stor innflytelse på.
– Illustrerer dette at nye krefter har fått makt over studentenes sinn?
– Både ja og nei. At Attac har sitt største norske lokallag på Blindern er et eksempel på at internasjonale bevegelser fremdeles inspirerer norske studenter, svarer Engelstad.
DIN vei til makt
Maktutredernes liste over de viktigste maktposisjonene i Norge teller nær 2000 navn, men bare seks som med litt velvilje kan kalles studenter. De er stortingsrepresentanter som gikk rett fra studier til stortingsplass ved forrige valg. Høyres Ine Marie Eriksen skal ha eksamen denne våren.
– Plassen i Utdanningskommiteen gir mye makt, det hjelper at vi er to unge høyrerepresentanter der, med et annet syn på det å være student enn resten av partigruppen, sier jusstudent Eriksen.
Trond Yngve Larsen leder Norsk studentunion (NSU), men er ikke på listen. Lars Sponheim har likevel utropt NSU til Stortingets beste lobbyorganisasjon. At noen få studenter sitter med det meste av makten er ikke noe nytt fenomen.
– 70–tallets studentpolitikk var akkurat som nå styrt av en liten gruppe, sier Engelstad.
– Hva skal en vanlig student som er sulten på makt gjøre?
– Meld deg inn i et parti, da kan du få masse makt. Etterspørselen etter ungdom er veldig sterk i politikken. Du kan også gå på BI og søke makt i næringslivet, men der er konkurransen om maktposisjonene mye større, sier Engelstad.
