Frihet i en liten betongby
Kamil Azhar vil bli Norges første flerkulturelle president. Men først skal han lose 65 000 studenter gjennom Kvalitetsreformen.
– Fordømmelsen av handlingene i Israel var på høy tid. Universitetet må i større grad være med på å sette dagsorden i samfunnsdebatten, sier Kamil A. Azhar (22).
Azhar er nyvalgt leder i Norsk studentunion (NSU). Han synes det er viktig at Universitetet blir flinkere til å synliggjøre seg i samfunnet. Universitetet høster mer aktelse og flere studenter på dette enn noen reklamekampanje kan utrette, tror han.
Azhar ønsker også at studentene ved Universitetet skal få bedre selvtillit.
– På BI, for eksempel, kan studentene ha et halvt år med statsvitenskap og deretter mene at de kan faget. Ved Universitetet, derimot, ser vi gjerne folk med mellomfag i statsvitenskap som er mindre trygge på kompetansen sin. Det er jo helt feil, sier han.
Mening uten mål
Det er en gjengs oppfatning at Universitetet er yngleplass for studenter som ikke har noe klart mål for hva de skal bli. Azhar synes ikke det er så farlig.
– Det er aldri dumt å ta en utdannelse. Og hvis alle blir lærere, er det ikke noe galt i det heller. Det er viktig at alle har muligheten til å studere her, sier han.
– Hadde det ikke vært lurere å satse på høyere kvalitet til dem som virkelig vil noe med studiene?
– Det er ikke noen motsetning i å tilby undervisning til mange, og samtidig ha høy kvalitet.
Azhar mener generell studiekompetanse bør være kvalitetsstempel nok for å få komme inn på høyere utdanning.
– Hvis studenter viser seg å være for dårlig rustet, er det i den videregående skole vi må inn og justere, sier han.
Pakistansk president
Friheten og valgmulighetene er noe av det Azhar setter høyest ved Universitet, og han håper disse elementene blir ivaretatt når Kvalitetsreformen trer i kraft neste år.
– Her har vi et hav av kompetanse og kunnskap. Det er bare å sette seg ned og suge til seg. Også er det så koselig her! Som å komme til en helt annen by! Her kan jeg trygt legge fra meg mobil og discman uten å være redd for at de forsvinner – det er ikke mulig på den andre siden av Ring 3, sier blindernentusiasten.
Azhar studerer Midtøsten– og Nordafrikakunnskap, og har tidligere tatt psykologi grunnfag og statsvitenskap mellomfag.
– Hva kommer du selv til å bli?
– Hehe ... ehm ... Nei, jeg ville jo bli den første med flerkulturell bakgrunn på Stortinget, men Afshan Rafiq satte en stopper for det. Neste mål var den første i regjering, men der har Fatma Jynge hatt et vikariat som statssekretær. Så da blir det statsministerposten. Eller president, sier Azhar.
Studenter skal høres
Aftenpostens Arnhild Skre mener studentene har kommet kraftig til orde. Hun har sagt til Universitas at hun frykter at 20–åringers behov og ønsker skal bli for avgjørende for hvilke fag Universitetet skal tilby.
– Dette kaller jeg studentdemokrati! 20–åringene er oppegående mennesker, og selvfølgelig skal deres stemme bli hørt ved Universitetet, sier Azhar.
Studentpolitikk engasjerer imidlertid ikke den jevne student. Ved høstens valg til Studentparlamentet, var det bare 7,2 prosent som avga stemme. Ved rektorvalget, 5,4 prosent.
– Mange studenter nekter jo å la sin stemme bli hørt?
– Ja, det er meg en stor gåte! For meg er det helt naturlig å være engasjert i hverdagen min, sier Azhar, som har en lang historie med verv i blant annet NSU, Studentparlamentet og Pakistansk studentforening.
I sistnevnte organisasjon har Azhar talt minoritetsstudentenes sak. Det blir det ikke like mye tid til som NSU–leder.
– Jeg skal være leder for alle studenter i Norge, men jeg vil ikke gi slipp på engasjementet rundt å få flere minoritetsungdommer til å ta høyere utdanning.
– Er det sant at du vil kjempe for et alkoholfritt universitet?
– Uff, det der var i utgangspunktet en protest mot at Universitetet skulle bli røykfritt. Nei, jeg vil ikke kjempe for et alkoholfritt universitet.
Rot i rekkene
Azhar peker på at det ikke bare er studentenes feil at de ikke engasjerer seg mer i studentpolitikk. Den påtroppende NSU–lederen har forståelse for at studentorganisasjonene virker som en ugjennomtrengelig jungel for mange.
– Kommunikasjonen er ofte svært dårlig, både innad i organisasjonene og organisasjonene imellom. Her må det bli ryddigere. Også må vi bli flinkere til å vise hva studentgrupper utretter.
– Hva utretter de, da?
– Den nye ex.phil.– og ex.fac.–ordningen var for eksempel et forslag fra studenter ved Samfunnsvitenskapelig fakultet. Og studentorganisasjonene har vært delaktige i prosessen med ny studiefinansiering ...
– Men månedlige utbetalinger av studielånet – hva er det for noe?
– Ok, det var et kompromiss. Men ellers er opplegget bra, det blir mer penger til studentene. Og vi skal få kollektivrabatt.
