Studenthusets skrekkhistorie
Et spøkelse. En blodflekk. Noe er råttent på Chateau Neuf.
;)
FOTO: Åshild Støylen
Kostymer på skeive, hektisk rødflekkete ansikter, sangerne på andre rad masserer de på første. Studentteatrets sangkor Fuglane er oppstilt ved siden av scenen. Det har vært en lang dag og noen intense uker med prøver til Skrik i mørket – en skrekkmusikal. Chateau Neuf med sin fryktinngytende struktur av betong og glass, selve bildet på Oslos store og ekskluderende studentmiljø, danner rammen rundt Studentteatrets skrekkfortelling. Men i Studentteatret blir man ikke ekskludert.
– Ånden i koret er at alle som vil skal få være med, så vi hadde ingen audition, forteller produsent og korsanger Hanne Ellingsen.
Også forestillingen er egentlig mer morsom enn skummel, tror Ellingsen.
– Vi prøver å være tro mot genren, og tar med alt som hører med. Ikke minst masse klisjeer.
På scenen bak oss trekker spøkelset en vannpistol.
Gjenferd og erotikk
Stykket og musikken er egenprodusert, skuespillerne er hentet fra korets egne rekker. Øvelsene begynte i januar, stykket var ferdigskrevet en måned senere. Teksten kom til underveis i et samarbeid mellom to av kormedlemmene.
– Vi har tatt utgangspunkt i Spøkelset på Canterville av Oscar Wilde, forteller en av forfatterne, Margrethe Premer.
– I hvert fall har vi også med et spøkelse. Og dessuten en uskyldig jente som løser mysteriet.
Men hvor er hun?
– Jeg er Victoria, drømmende, lengtende.
Spøkelset og Victoria har funnet tonen sammen på lageret .
– Bø! sier spøkelset, og Victoria skvetter så den romantiske kjolen hennes nesten faller av. Før vi vet ordet av det er stemningen på scenen småerotisk. Søt musikk mellom heltinnen og spøkelset blir til en duett. Det er romantikk, det er grandprix–håndbevegelser. «Jeg er døøød», «jeg er levendeeee».
Ridderlige ritualer
– Helt glitrende at hovedrollen heter Victoria, synes regissør Victoria Eek.
Heltinnenavnet Virginia fra Wildes stykke ble for unorsk. Regissøren har også vært med å endre på handlingen i stykket, der Studentersamfundets høye beskytter, den gylne Gris, «berges» eller stjeles. Hvem er den skyldige? Den pampete studenten? De gale tvillingene? Victoria løser gåten og adles til ridder av Hans Majestet Grisen.
– Da jeg fikk høre om disse gamle ritualene fra Studentersamfundet, tok jeg initiativ til at det skulle veves inn i fortellingen, forteller Eek.
– Blir det ikke vel internt med alt snakket om Chateau Neufs gamle studentertradisjoner?
– Nei, dette huset er hele Blindern sitt hus. Sånn sett er dette internt for alle studentene på Universitetet, et frieri til alle studenter.
Drømmeprosjekt
Alt fra smektende duetter til «her er det noe muffens»–musikk med skumle akkorder og spøkelsesliknende fløytetoner er komponert av kormedlem og hobbykomponist Kristian Børresen.
– Det tok mye lenger tid enn jeg hadde ventet. Men å skrive musikk til en helaftens musikalforestilling har lenge vært mitt drømmeprosjekt, forteller Børresen stolt.
Er det noe råttent her på Chateau Neuf? Eller er det bare lukten av svette, tåfis og sagflis fra manesjen? Går du på premieren fredag 19. april kan du finne løsningen på mysteriet.
