Etter mange og trange år går det endelig rundt for konsertscenen Betong, både kunstnerisk og økonomisk.

– Alt har skjedd så jævla fort. Jeg er dritfornøyd med vårens program, sier Pål Henriksen.

Henriksens jobb er å booke inn store artister til Studentersamfundets konsertscene Betong, og denne våren har han lokket både Goldie og Mike Pattons Tomahawk til Chateau Neuf. White Stripes og Bad Religion skal også opptre i løpet av våren. Og selv om den ene utenlandske gruppen etter det andre nærmest snubler inn døren på Betong, er det også rom for studenter på scenen. Annenhver torsdag kan du se tre ukjente band på Betong for en femtilapp.

Publikum kommer, og alt er vel. Men slik har det ikke alltid vært.

Øl og kontakter

Scenen som i dag heter Betong, har vært i bruk siden begynnelsen av 1980–tallet. Fra 1991 til 1994 leide Studentersamfundet ut scenen til Alaska, Norges viktigste rockeklubb på den tiden. Etter at Alaska gikk konkurs, fortsatte Studentersamfundet å leie ut scenen til private aktører, inntil nyåpningen av Studentersamfundet som kulturhus i 1999. Høsten 1999 åpnet Betong, og i fjor gikk Clubstyret, som arrangerer konsertene, i overskudd for første gang.

Pål Henriksen har fått mye av æren for å ha gjort Betong til et seriøst konsertalternativ siden han ble ansatt som bookingansvarlig for litt over et år siden.

– I de første to månedene i Oslo, gikk jeg ut og tok en øl med alle kontaktene mine. Jeg ble lett alkoholisert, sier Henriksen, som hadde erfaring både fra Norsk Rockeforbund og Kvarteret i Bergen.

Kritikken stilner

– Det er først og fremst veldig konservativt, litt småborgerlig og kjedelig. Programmet bare oser høgskolerock. Postgirobygget hadde vært prikken over i–en, men de var vel opptatt med å spille på kroa i Bø, sa Glenn Olsen fra Radio Nova til Universitas om musikkprofilen til Oslo studentfestival i fjor sommer.

Nå har kritikken fra Nova stilnet.

– Det har vært ganske dårlig over en lang periode, men det har blitt mye bedre, spesielt i vår. Men det kan bli enda bedre, sier Thomas Alkärr, musikkansvarlig i Radio Nova.

Han mener at feilen med høstens program på Betong var at profilen ikke var helhetlig, og etterlyser mer spenning i artistvalgene.

– Det er det Betong burde tenke mer på, profilen, sier Alkärr.

Pisser på lydutstyr

Betong har lenge slitt med at det er vanskelig å få folk til å gå på konsert utenfor sentrum. Ved å ha en konsertscene på Majorstuen er det desto viktigere med et godt musikkprogram for å vinne publikumskonkurransen med steder som Mono og So What.

– Beliggenheten er nok et stort problem for Betong, sier Runar Eggesvik, daglig leder for Mono, som med sin sentrale beliggenhet ved Youngstorget er en av Betongs sterkeste konkurrenter.

Eggesvik er imponert over vårprogrammet til Betong, men skeptisk til andre sider ved studentenes egen konsertscene. Særlig at de bruker frivillige studenter som lydmenn.

– Det er som å pisse på lydutstyr du har betalt 500 000 kroner for. Det går ikke an å saldere på lyd, sier en litt oppgitt Eggesvik.

Bookingansvarlig Pål Henriksen er enig i at det ikke er lurt å leke med lyden.

–Vi hadde en episode i fjor, hvor en konsert ble utsatt i to timer på grunn av lyden. Nå bruker vi kun profesjonelle lydmenn på utenlandske band, lover Henriksen.

:Av Lucas H. Weldeghebriel og Kristian Ridder–Nielsen (foto)