Kongelig humor
Ikke vil de tjene penger. Ikke vil de konkurrere. – Men vi er sultne, sier Erik Eilesen, en av seks i Kings of Comedians.
FOTO: Ellinor Bent Dalbye
– Vi får holde på i tretti år til, slik at navnet mister referansen. Det er sketsjene som skal stå i fokus, og ikke navnet, sier Anders Bye (20) formanende.
Student Erik Eilesen (21) synes på sin side at «ordspillet er sykt morsomt».
Møt Kings of Comedians. Fem gutter, ei jente og et revyprosjekt med snarlig termin: Førstkommende tirsdag har showet Laughter is the new loud premiere på Centralteatrets caféscene.
Haakon drepte Hitler
Alt startet for omkring et år siden. Med erfaring fra skolerevyer, tekstskriving og forskjellige regiprosjekter i ryggen, samlet seks venner seg med ett mål for øyet: Å lage et nytt alternativ på revyfronten, å praktisere publikumsvennlig humor et sted mellom skolerevyen og Chat Noir.
– Det var et ønske om å bestemme alt selv; å kunne dyrke vår egen humor. Dessuten er det ingen som aktivt plukker opp skuespillere etter skolerevyer, sier Jon Niklas Rønning (22).
De skrev tekster, og de snekret sanger. De fikk regihjelp av Alexander Herresthal, med blant annet Jon Schaus Dein Kampf på samvittigheten.
– Vi har et bra band med rockere og folk fra Musikkhøgskolen, forklarer Rønning.
– Vi går ikke ut mot et bredt publikum, men det kan godt være det treffer mamma og pappa også. Er det bra humor, er det universelt, sier Eilesen.
Målgruppen er visstnok fra tenårene og opp til tretti. Gjennom halvannen time og 18 sketsjer skal sekstetten harselere med både moderne teater, norsk film og Lars Saabye Christensen. Sex, voldtekt og drap – showet er definitivt ikke myntet på de sarteste. Glansnummeret vil kanskje få de eldre til å sette latteren i vrangstrupen:
– Andre verdenskrig i pompøs Broadway–versjon. Riktignok litt omskrevet, sier Bye, og Eilesen flirer:
– Blant annet var det Kong Haakon som drepte Hitler.
Ingen klisjeer
Selv om Kings of Comedians bedyrer at de holder seg unna klisjeer (benk i parken, Vidar Theisen og så videre) mener de seg tydelig inspirert av skolerevyen. Selve forestillingen, en enakter, blir en blanding av tradisjonelt teater og revy.
– Noen rød tråd?
– Nei, men det blir en lik tone gjennom hele showet, sier Rønning.
Ifølge kongene blir showet et første, famlende forsøk på å tilføre scenen noe nytt. Ikke skal de kapre et marked, ikke er intensjonen å konkurrere med den etablerte revyscenen og ikke kommer de til å tjene penger. Prosjektet er ment som en oppfordring til andre om å etablere nye arenaer for ungdomshumor.
– Men vi er sultne! sier Erik og tuller med stemmen.
– Vi vil jo gjøre det best mulig; Kline til, og håpe på at det leder til noe mer, fortsetter han.
Guttene og jenta mener det er for få som realiserer sin egen type humor. I Sverige finnes mange, i Norge så godt som ingen. Med unntak av Ylvis og Lompelandslaget. Eilesen himler med øynene når det siste navnet dukker opp.
– Det er litt delte meninger om Lompelandslaget her inne, sier Bye.
Noen flirer.
– Kanskje overskriften burde være «Slakter Lompelandslaget»?
Det blir stille, og blikkene flakker.
– De er jo flinke da, herregud, sier Rønning.
Nervøst
Så skal det øves. Nervene er i spenn. Det skiftes og det snakkes. Tekster sitter ikke som de skal. Gjengen som før satt pent med det ene beinet over det andre i øvingslokalene på Foss videregående, blir en annen. Historien forandres: i full kongemundur skrider Kong Haakon inn i rommet.
Hitler: Hvem er du?
Kong Haakon (synger): Kong Haakon av Norge! Det var jeg, det var jeg, det var jeg som drepte deg!
En tysk soldat og en jødepike overtar, og en kjærlighetsduett uten akkompagnement lyder famlende i det ladede rommet. En Saabye Christensen–parodi senere:
– Dette ska\' bli så jævlig bra, ass!
Anders Bye er oppglødd, mens Jon Niklas Rønning sier, nesten unnskyldende:
– Det blir noe annet på scenen. Ha tiltro til det. Det blir tusen ganger bedre.
