Å mekke en Mozart

– Hvor er terningene? Hvorfor er det ikke lys her?

Det er en halvtime til dørene åpnes, og matematikerne er i helspenn. Ledninger krøller seg, mikrofoner piper, terninger prøverulles og kort stokkes. For et utrent øye er det ikke godt å si om det er en konsert, et foredrag eller et lugubert kasino som rigges til.

For førstelektor i matematikk-didaktikk Torgeir Onstad og hans kolleger er det mye som står på spill. I kveld skal nye disipler vinnes for matematikkens sak, og pianist Håvard Gimse er, sammen med utsiktene til å komponere et eget mozartstykke, agnet som skal få publikum til å bite på kroken.

Lite stykke, store tall

Aulaen fylles langsomt av en broket forsamling. Tradisjonelle konsertgjengere og algoritmefantaster benker seg side om side, alle like forventningsfulle.

– Hei hei, nå skal dere få lære litt om stokastisk komponering, sprudler en entusiastisk lektor Onstad. Publikum titter nervøst på hverandre.

Heldigvis er Onstad en god pedagog, og han forklarer at kunstnere i alle tider har brukt tall som ramme for kunstverk. Noen har valgt det gyldne snitt som utgangspunkt. Andre, som Mozart denne gangen, har valgt å bedrive stokastisk, eller tilfeldig, komponering.

Førstelektoren forteller videre at en menuett består av 16 takter, med andre ord et enkelt, lite stykke musikk. Det Mozart har gjort, er rett og slett å skrive elleve førstetakter, elleve andretakter som passer med hvilken som helst av førstetaktene og så videre. Det gir til sammen 176 enkelttakter, som kan settes sammen på 45,949,729,863,572,161 måter. Verken mer eller mindre.

– Hvis noen skulle spille alle disse menuettene, måtte de holde på i om lag 44 milliarder år, sier Onstad fornøyd.

– Uten pause!

Publikum vrir seg litt i stolene, og ser engstelige på klokka.

Hasardiøs skaperkraft

Så skal det komponeres. Det er dette folk er kommet for. Mekke seg en Mozart, komponere seg inn i det gode selskap. For de fleste i salen er nok dette det nærmeste de kan komme guddommelig skaperkraft noensinne.

Publikum slår terninger. Etter et enkelt og sinnrikt system blir hvert terningslag omgjort til en takt i menuetten. Den lille stivhet og andakt som må ha vært i salen forsvinner nå, alle skjønner at «hei, dette fikser jeg!» og håper at det blir en takt igjen til dem også.

Etter 16 terningslag er det klart. Vi har laget en Mozart. Nå skal vi få høre verket.

Håvard Gimse setter seg godt til rette, og tretti sekunder senere er det over. Alle klapper. For seg selv, for Gimse og for Mozart. Dette ga mersmak, vi må lage én til.

Moro med menuett

Den neste blir bedre, alle ler og tøyser.

– Tror jeg likte denne best, flirer Gimse fra pianokrakken.

Urframføringer kan neppe ha vært like løsslupne på Mozarts tid. Det er lite å si på stemningen, og terningene må gå en runde til.

Alle urframføringene til tross; etter tre relativt likelydende menuetter er det nok. Terningene pakkes sammen, og kanskje er det en og annen som ser på matematikk med nye øyne. Lektor Onstad gir oss i hvert fall en siste dose sannsynlighetsregning med på veien.

– Det er større sjanse for å bli truffet av lynet når dere går hjem enn for at dere noensinne vil få høre disse menuettene igjen.

Født i Salzburg, begynte å komponere alt i femårsalderen. Viste i ung alder en voldsom interesse både for tall og musikk. Enorm produksjon bestående av blant annet 21 operaer, cirka 50 symfonier, et stort antall konserter, klaversonater og menuetter i tillegg til vokalmusikk og kirkemusikk. Ludwig von Köchel katalogiserte 626 av Mozarts verker, men vi må regne med at Mozart til sammen skrev over 800. For et «vanlig» menneske ville det ta nærmere 60 år bare å skrive av notene.

Du trenger to terninger, 176 notekort og to tabeller. Alt følger med i cd-boksen.

Også greit å ha et piano og en grandtante som kan spille etter noter. Kan fremføres i 45.949.729.863.572.161, eller 45 billiarder, varianter. Variasjonen er sikret – det er større sjanse for å ta hovedfag på normert tid enn for å trekke samme menuett to ganger. Vil du spille deg gjennom alle variantene bør du sette av litt tid. Skulle verket spilles inn på cd, ville det ta 44 milliarder år. Hver eneste av jordas seks milliarder innbyggere ville få 54 unike cd-er hver. Notelinjen ville være over elleve milliarder kilometer, det tilsvarer 40 turer fra pianokrakken til Solen og tilbake.