Språkvaskeren
– Herlighet! Det kan han da ikke si! Dette er dårlig språk!
FOTO: Håkon Mosvold
Morgenstillheten på Nordstrand brytes av et rop fra et badevindu etterfulgt av et klirr. Språkprofessoren Ruth Vatvedt Fjeld har oppdaget at en stakkars radioreporter sa «de døde av miltbrannsmitte», og klirret er tannkosten som ganske brutalt blir slengt ned i tannglasset.
– Man dør jo ikke av smitten!
Fjeld arbeider til daglig ved Institutt for nordistikk og er dessuten en av NRKs to språkkonsulenter.
– Språkrådgivningen min ligger jo egentlig på niendeklassenivå, vet du, sier Fjeld og smiler lurt.
– Hva?
– Ja, det stemmer det. Kan man det man lærte til og med niendeklasse på ungdomsskolen, så har man som regel de norskkunnskapene man trenger.
Liberal
På jobben, på trikken og på kjøkkenet. Lyden er med Ruth Vatvedt Fjeld overalt. Ikke minst på badet.
– Det er her jeg får de beste ideene mine, og er mest fokusert på radiolyttingen. Derfor har jeg denne blokken her, slik at jeg kan notere de blemmene jeg hører på radio, sier Fjeld og vifter intenst mot dusjkabinettet med en grønn blokk.
Det er ikke noen snerpete hønemor som tar imot Universitas hjemme på Oslos beste østkant. Fjeld blir regnet som en liberal språkforsker, og er ikke den som kommer springende med utrangerte regler.
– Det er mange som skulle sett at jeg var strengere. Mange eldre ringer og er frustrerte over at jeg ikke slår ned på for eksempel da og når–feil.
– Hva sier du da?
– Jeg må bare være ærlig, og si at språket er i stadig endring og at vi gjør den feilen ofte.
Forbilledlig
Språkkonsulenten selv kan også bli fortvilet. Særlig over ord hun mener er helt overflødige.
– Et ord jeg er skikkelig lei av nå, er ordet «størrelsesorden». Det er et jålete og helt informasjonsløst ord, sier Fjeld oppgitt.
– NRK skal være kjent for at språket der ikke bare er forbilledlig, men solid og ekte norsk, mener hun.
Også publikum er oppmerksomme på det som blir sagt i radio og tv. Fjelds tannlege opptrer gjerne i spaltene Fjeld jevnlig sender til de NRK–ansatte, der tannlegen klager over manglende kunnskap omkring ordet initiativ.
– Dessuten har jeg sendt ut en liste over vanskelige stedsnavn i forhold til krigen i Afghanistan. Etter å ha konsultert gode kollegaer på feltet Asia har vi kunnet presentere riktig uttale av for eksempel /kAbul/ og /kirgIsistan/, demonstrerer Fjeld.
Flaut
Fjeld er ikke voldsomt begeistret over språket i de andre kringkastingskanalene.
– Å høre på P4 ... Nei, det er helt fryktelig. TV2 har til tider et godt språk, men det er ikke nødvendig å legge seg til en sånn intim sjanger som de har der. Jeg er ikke så interessert i å bli kjent med reporterne i sendingene, og kan styre meg for den flaue småpraten de har underveis i nyhetene, sier Fjeld.
– Vi må bare spørre deg hva du synes om språket i Universitas?
– Det er veldig bra, og svært lite byråkratisk i forhold til andre tidsskrifter ved Universitetet.
– Har du perfekt språk, kanskje?
– Nei, det kan heldigvis ingen ha.
Nesten perfekt
Fjeld har likevel noen eksempler på korrekt språk blant NRK–journalistene. En av dem måtte til logoped før han gikk på skjermen.
– Nå legger jeg tungen bak tennene for at jeg ikke skal avsløre min tilbøyelighet til å si skjøpe og skjino, sier journalist og ankermann i NRK Østlandssendingen Noman Mubashir.
Han er overrasket og glad over å ha blitt plukket ut som språkflink, og innrømmer at han bruker mye tid på språket. Den unge journalisten med pakistansk opprinnelse har lært seg visse grep:
– Jeg legger trykk på enkelte ord og stavelser som jeg vet skiller seg ut. Når jeg da plusser på med litt vestkantdialekt, så har jeg i alle fall gjort meg populær hos gamle damer. Mange av dem sier de «blir så overrasket over at jeg som innvandrer er så flink», humrer Mubashir.
– Får du noen kritiske tilbakemeldinger, da?
– Ja, særlig i starten. Nå er det mer eldre damer på gaten som påpeker at jeg sier MajorstuA men i neste øyeblikk sier klokkEN. Det mener ikke jeg er en veldig viktig feil. Til det er språket altfor levende, sier Mubashir.
