Det er ikke greit at bare ti prosent av studentene stemmer ved valget til studentorganene, mener medlem av de Moderate, Christoffer Wiig.

Så skjer det igjen, det er valgkamp til Studentparlamentet i Oslo, studentene blir overøst med informasjon og propaganda i en uke. Hvorfor stemmer man ikke til studentvalget?

I Norge har vi normalt en god oppslutning om stortingsvalgene, noe lavere for kommunevalgene, enda lavere for studentvalgene, og lavest for menighetsrådsvalg i den norske kirke, hvor cirka to prosent av medlemmen deltar i valget. Hvor stort er problemet? Hva skal man gjøre?

Som studentpolitiker trives jeg ikke med at kun cirka ti prosent stemmer ved studentvalgene. For meg er dette et stort svakhetstegn, og et legitimitetsproblem for studentpolitikken. Jeg kan ikke gjøre annet en å oppfordre deg som leser til å stemme til valget. Fordi din stemme betyr noe, som den gjør i alle andre valg. Hvorfor skusler studentpolitikerne bort legitimiteten, eller hvordan går det i andedammen...

De fleste studenter rister vel bare på hodet over studentpolitikere, som lever i sin egen verden på Villa Eika – et navn forbundet med like stor prestisje som Kreml, den Kinesiske Folkekongress eller Stortinget i enkelte studentparlamentariske kretser. Det er denne gjengen du som velger kommer i kontakt en gang hvert år. Da er det ikke rart at det er kun ti prosent av studentene som stemmer ved valgene. På den annen side: Hvis man forutsetter at halvparten av studentmassen ved Universitetet i Oslo er deltidsstudenter, er blir valgoppslutningen omregnet på cirka 20 prosent.

Alle de listene som stiller til valget er for flere boliger, mer i studielån/stipend og mer og bedre undervisning. Hvorfor kan man da ikke stille på en felles liste, noe som ville gjøre jobben som velger mye enklere? Jeg tror at den vanlige student ved Universitetet ville blitt den største taperen hvis det var én felles liste – en liste der alle mente det samme, eller ville gjøre det samme for deg som student. Det hadde blitt lite meningsbrytning mellom studentpolitikerne til forskjell fra i dag, og forskjellige grunnsyn (ideologier) som løsninger i enkelte saker ville falle helt bort.

Som studenttillitsvalgt vil jeg derfor hevde at det beste er at studentene selv får velge om de synes studielønn for alle studenter, eller et mindre universitet i Oslo med flere penger til studentene, er det beste blant ytterpunktene for de langsiktige valgene eller løsningene. Selv om er enige om det viktigste, er vi fortsatt uenige om mye som angår din studiehverdag på litt lengere sikt.

Hva er det studentpolitikere gjør for studentene som de kanskje ikke merker direkte? Hver dag er en sentral studentpolitiker i møter eller samtaler hvor vedkommende forsvarer "skyttegraven" vi studenter har kravet rundt våre meninger og rettigheter. Dette er dine rettigheter. "Skyttergraven" er mot ytre trusler fra Trond Griske–Smiske og hans kumpaner i Kirke–, utdannings– og forskningsdepartement, universitetetsledelsen, og andre offentlige myndigheter som vil gjøre livet litt mer utrivelig som student.

Noen må også holde Samskipnaden i ørene, det er Studentparlamentet sin jobb. Studentene er kanskje ikke klare over at det studentene som eier kafeene, boligene og bokhandlene på universitetet. Samskipnaden har gjennom de siste årene drevet forretningsmessig prosjekter med varierende resultat. I mine øyne er det ikke her fokus for Samskipnadens satsninger må komme, de må komme på de områder hvor studenten trenger det – nemlig på velferdssiden. Et bedre og bredere velferdstilbud er det man trenger, ikke flere luftslott av kommersielle prosjekter fra Samskipnadens side. Men kanskje vi studenter er mer interessert i hva kaffeprisen i kantina er. Studentparlamentet har for øvrig vedtatt at dagens middag skal være subsidiert for deg som student, og nå fjerner samskipnaden disse subsidene.

Trenden er ikke til å misforstå. Folk i Norge er opptatt av avgifter på bensin, alkohol og tobakk. Makroøkonomiske problemstillinger som til tider grenser over i det filosofiske er dårlig business når man skal ut og selge folk hverdagen deres. Man skal ikke ha sovet seg gjennom mange ex.phil.–forelesninger før man forstår at lille Blindern er et land i seg selv, og Studentparlamentet er en autonom provins. Så hvorfor skal man tro at folkeferdet som kaller seg studenter ikke også først og fremst er opptatt av de nære ting i sin hverdag. På tross av denne meget forståelige samfunnstrenden her oppe i vårt lille land må man huske på at det er en grunn til at kaffeprisen i kantina er mer interessant enn Mjøsutvalgets funderinger rundt hvordan fremtidens høyskoler og universiteter skal struktureres. Nemlig at hjulene går rundt.

Noen sitter der i det skjulte og snakker studentenes sak, jobber for våre felles interesser og tar våre bekymringer, slik som at hverdagens største problem er kaffeprisen i kantina. Så er det opp til hver og en av oss om vi vil ha Evergood eller Rettferdig kaffe. Bruk stemmen din slik at vi alle kan konsentrere oss om studiene, og få et bedre universitetet og studiehverdag.

@sitat:De fleste studenter rister vel bare på hodet over studentpolitikere, som lever i sin egen verden på Villa Eika