Gjeldskrisa i Europa har allerede ført til økte skolepenger ved universiteter i flere land. Det kan være både en trussel og mulighet for norske studenter, skriver Kyrre Lekve.

2012-02-01

Europa er inne i Finanskrisa 2.0. Den forrige finanskrisa i 2009 skyldtes at en boligboble i USA spredte seg til hele verden. Årets krise handler om at flere land har levd over evne og skaffet seg en gjeld de ikke kan håndtere. Virkemiddelet de fleste har valgt for å komme seg ut av krisen er kutt i offentlig forbruk. Det har dramatiske konsekvenser for universiteter og for studenter.

Den europeiske sammenslutningen for universiteter (EUA) overvåker situasjonen fortløpende. De har identifisert 12 land med kutt i universitetssektoren på over 5 prosent, og bare 5 land (deriblant Norge) som kan vise vekst i bevilgningene til høyere utdanning. Disse kuttene fører til oppsigelser av vitenskaplig personell, kutt i undervisningen, mindre vedlikehold, overfylte auditorier, mindre rådgiving og svakere studentvelferd. Effektene på studiekvaliteten bør være åpenbar. I andre land er det studentene som må betale for kutt til universitetene ved at skolepenger innføres eller økes (for eksempel England). All erfaring tyder på at innføring eller øking av skolepenger i høyere utdanning er negativt for lik rett til utdanning. Høye kostnader slår alltid ut skjevt sosialt. Opposisjonspartiene på Stortinget, spesielt Høyre og Venstre, har i hele høst ment at det satses så mye mer på kunnskap i andre land enn Norge. De siste tallene fra resten Europa tyder på det motsatte. Den rødgrønne regjeringen vil sørge for at høyere utdanning fortsatt er gratis i Norge.

Det er grunn til å frykte at fortsatte nedskjæringer i høyere utdanning ute i Europa kan ha en direkte negativ effekt for norske studenter. Dersom studietilbudet innskrenkes slik at det blir færre studieplasser – i Italia er det til og med snakk om at universiteter kan gå konkurs – vil det bli vanskeligere for norske studenter å dra ut for å studere. Det kan bli færre plasser og vanskeligere å komme inn. I tillegg tyder alt på det vil bli dyrere å studere ute. Heldigvis har Norge en Lånekasse som i stor grad tar seg av skolepenger. Men målet om at flere skal ta hele eller deler av utdanningen sin i utlandet kan bli vanskeligere å nå.

Indirekte vil vi også kunne merke Europas kunnskapskrise. Færre studieplasser kombinert med høy ungdomsarbeidsledighet kan også bety økt innvandring til Norge av unge med kompetansen. For et Norge mot strømmen, som trenger alle kloke hoder vi kan få, innebærer dette en fantastisk mulighet. Vi bør ta i mot frustrerte unge mennesker med utdanning fra resten av verden så godt vi kan, og sørge for at de trives hos oss. De kan bli nøkkelen til å møte framtidas kunnskapsutfordringer.

Norge er inne i en utdanningsbølge – ungdomskullene øker og flere voksne søker seg til høyere utdanning. Samtidig er Norge så privilegerte at vi har råd til å investere i flere studieplasser uten at det går utover kvaliteten. Det er svært utfordrende å klare, og universitetene og høyskolene har gjort en fantastisk innsats innenfor de rammene de allerede har. Dersom vi også klarer å ta imot nye, kloke hoder kan vi komme langt i å bygge kunnskap for framtida.

Kyrre Lekve er statssekretær for Tora Aasland (SV), statsråd for forskning og høyere utdanning.