Universitetet lærer ikke folk å kjøre bil. Like lite bør det lære studenter å debattere.
Formidling 1012
«Jeg kunne godt tenke meg å lære å kjøre bil eller å kle meg bedre, men det er ikke UiOs oppgave å lære meg det»
Per Anders Langerød fra Blindern AUF foreslår i Universitas 7. september at man skal erstatte examen facultatum med et eget fag i medietrening. Mange studenter sliter med muntlig fremførelse og vegrer seg for å delta i samfunnsdebatten. Formidling blir stadig en større del av vår forventede kompetanse, og et fag som dermed utelukkende fokuserer på dette vil kunne hjelpe studenter å ta ordet.
Men vil erstatningen av examen facultatum hjelpe? Man kan gjøre det meste kjedelig ved å gi det en fagkode på universitetet. Den debatten og det engasjementet Langerød vil ha finnes kanskje i sin beste form allerede på studentarrangementer, diskusjoner i kantinen eller på en generalforsamling. Å lede den inn i seminarrommene kan fort bli en form for institusjonalisert engasjement.
Faget Langerød ønsker å fjerne er en grunnleggende innføring i faghistorie og metode, noe det er nødvendig å ha på begynnelsen av sin studietid. Nye begreper og ideer introduseres som man senere skal fordype seg i, man lærer å tenke fag.
Langerøds formidlings- og debattfag hadde vært en bedre idé om alt engasjement på universitetet var dødt, men det er ikke tilfellet. Selv har han en fortid fra AUF der han lærte seg å snakke for et publikum. Det finnes massevis av debatter og andre typer arrangementer der studenter kan prøve seg på offentlig ordskifte. Universitas’ spalter er vidt åpne for alle som vil forsøke seg på et leserinnlegg, det avholdes over 500 generalforsamlinger årlig i forskjellige studentforeninger for den som vil lære seg å bruke talerstolen til å overbevise. Tilbudet er enormt og dekker alle former for ytringer, man må bare ville oppsøke det selv.
Jeg kunne godt tenke meg å lære å kjøre bil eller å kle meg bedre, men det er ikke UiOs oppgave å lære meg det. Likeså syntes jeg det ikke er nødvendig at UiO gir meg formidlingstrening når studentlivet allerede bugner av muligheter. Det som derimot mangler, og som vi har jobbet for å innføre, er den realkompetansen som trenges for å drive store studentforeninger, men det er en annen debatt.
Karl Kristian Kirchhoff, formann i Det norske studentersamfundEn kommentar
Ikke for aa bli teknisk, men aa sammenligne argumentasjon og bilkjoering er en saakalt "falsk analogi." Jeg forstaar poenget, men aa sammenligne en praktisk undervisning som omtrent alle i samfunnet faar uansett med det nevnte forslaget er som aa sammenligne epler og bananer. Det er et demokratisk spoersmaal om vi skal gi de som ikke er "naturlig begavet" eller politisk aktiv i et parti tilgang til samfunnsdebatten. Det finnes mange som har mye fornuftig aa si som ganske enkelt ikke slipper til fordi de ikke vet hvordan de skal formidle seg. Forresten er det en stor forskjell mellom vennskapelige diskusjoner, eller spontane debatter, og aa laere hva som er et gyldig argument og hvordan en kan formulere det paa best mulig maate. Som Nathan Crick skriver: “By making the individual both the means and the end of democracy, [society] committed itself to investing its energies into creating individuals capable of possessing a moral will that achieves enough autonomy from dominant social forces that it is capable of reacting back on those forces with intelligence and power.” Et demokrati forutsetter en befolkning som har utdannelsen og evnene til aa bruke demokratiske prosesser til aa forandre samfunnet sitt. Uten dette blir det mange som opplever demokrati paa samme maaten som diktatur; det er en gruppe utvalgte som deler makten mellom seg og dersom du er uenig i det du gjoer har du lite du skulle ha sagt (bortsett fra aa slippe en liten lapp i en boks et par ganger hver tiaar).
