Debattrening må innføres på Universitetet.
Erstatt exfac med medietrening
«Exfac fremstår for meg som et ubrukelig fag uten noe læringsverdi. »
Universitetet i Oslo (UiO) har ikke noe ansvar for grusomhetene 22. juli. Allikevel må vi være kritiske til UiO i lys av hva som har skjedd, fordi studenter og forskere er en av de viktigste motgifter til hat og intoleranse. Som Halldis Moren Vesaas skriver: «Vår visjon må alltid være at murene av iskald uvitenhet skal smelte». Hvordan kan erfaringene fra sommeren styrke UiOs bidrag til et Norge hvor fakta og ny kunnskap kurerer fordommer og hat? Ti obligatoriske studiepoeng i skriftlig og muntlig debatt vil gjøre mye av det.
UiO og akademia har de siste årene fokusert mer på formidling av kunnskap. Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet har økt bevilgningene til museer, populærpublikasjoner og forskning. Nettsteder som forskning.no og blader, pamfletter og magasiner blant studenter florerer. Men kunnskapsbehovet er enormt. Vest-Agder er et av fylkene i Norge med færrest innvandrere. Der mener 49, 2 prosent av ungdommene at innvandring utgjør en alvorlig trussel mot vår nasjonale egenart. I Oslo, byen med flest innvandrere, støttes utsagnet av 24, 8 prosent. Én av tre tror ikke på at klimaendringene er menneskeskapte, én av fire nordmenn tror på reinkarnasjon, 31 prosent er helt eller nokså enig i at innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene. Et raskt google-søk på «innvandring» fører oss til VGs debattsider hvor youtubefilmer fra militante islamister brukes til å fremstille Norge og vesten som naive svikere. Det er heller ikke lenge siden Carl I. Hagen sa at et samfunn uten etniske minoriteter er et samfunn i harmoni. Forsker Hogne Øian har som en av mange skrevet om sammenhengen mellom retorikk og vold, og funnet en tendens til at høyreradikal retorikk kan utvikle seg til høyreekstrem retorikk og etter hvert voldsretorikk. Professor Pål Kolstø ledet et annet prosjekt som undersøkte om medienes retorikk bidro til at konflikter på Balkan kom ut av kontroll – og fikk bekreftet sin hypotese. Balkan er et svært ulikt Norge, og resultatene ikke direkte overførbare, men funnene gir tyngde til spørsmålet om hva studenter og forskere kan bidra til i et samfunn med høyreradikal/høyreekstrem retorikk og vold.
Studenter og forskere utgjør en stadig større andel av samfunnet. Om alle studenter og forskere evnet å forsyne debatter med fakta og kunnskap, spesielt innen innvandringsfeltet, men også for andre tema, ville mange uriktige påstander blitt korrigert, nye spørsmål reist og premissene for debatten endret. På UiO er det lite konkret lære om formidling i løpet av en bachelor, master eller et profesjonsstudium. Noen skriver mye, de fleste skriver ingenting i aviser, blader og pamfletter. Men alle har opplevd å sitte i politiske eller faglige debatter på fest, vorspiel og på en arbeidsplass. Å skrive innlegg eller delta i en debatt er for noen vanskelig å se for seg. På samme måte som det å skrive en faglig tekst med tilbakemelding fra medstudenter og forskere er vanskelig å se for seg før man starter på universitetet. Mye kan læres.
Et av fagene som er obligatoriske for alle studenter, er examen facultatum. Læringsmålene varierer noe fra fakultet til fakultet, men essensen er den samme. Studentene skal vise noe kjennskap til fakultetets faglige historie og tradisjon, og lese korte passasjer om vitenskapsfilosofi og forskningsetikk. Dersom man sikrer en god nok metodeundervisning i egne metodefag, fremstår exfac for meg som et ubrukelig fag uten noe læringsverdi som ikke kan puttes under generelle introkurs eller exphil. Samfunnet og de neste hundre årene til UiO krever en annen type kompetanse hos studentene enn fakultetshistorikk og overflatekunnskaper om forskningsetikk. Studentene må også anerkjennes som formidlere av ny kunnskap og faktagrunnlag for debatter. Et nytt formidlingsfag ville handlet om studier av debattinnleggets oppbygning, presentasjon av debattinnlegg fra studenter på seminar, evaluering, og endelig å få på trykk et innlegg i et trykket medium om et faglig tema. Fagets beste studenter kunne ved semesterslutt bli kvalifisert til en debattkonkurranse over et aktuelt tema åpent for alle studenter ved UiO og kjente fagdommere fra politikk, media og øvrig samfunnsliv. Evnen til å ytre og kunnskap som student og forsker forplikter oss til en formidling få er klar over.
Jeg var selv på Utøya under terroranslagene, og holdt foredrag om organisering av sosialdemokratiske studenter for fremtiden. Vi ble forsøkt stoppet, men fortsetter diskusjonen videre. Å sette dette i sammenheng med studiehverdagen og timeplanen på Universitetet, virker for mange abstrakt og absurd. Men motgiften til de som har forvillet seg ut på farlige stier er ikke å støte dem enda mer bort, men å møte dem med argumenter og fakta som planter et frø for kritisk sans og en mer virkelighetsnær forståelse av verden vi lever i.
Per Anders Langerød, Blindern AUF5 kommentarer
Var skeptisk da jeg leste overskriften, men var overbevist da jeg var ferdig å lese teksten. Godt forslag! Ta dette opp i parlamentet! Bring det videre til kompetente organer!
Per Anders Langerød foreslår en erstatning for ex.fac. som han kaller ”Medietrening”, men han beskriver noe annet, nemlig trening i å delta i samfunnsdebatten med kunnskapsbaserte, saklige debattinnlegg. (Med ”medietrening” vil de fleste forstå trening i å gjøre en god utseendemessig og verbal figur i møtet med journalisters spørsmål, tv-kamera, osv.)
UiO har, dumt nok, fjernet den delen av ex.phil. som nettopp hadde til hensikt å sette studentene i stand til å delta på en konstruktiv og reflektert måte i offentlige diskusjoner, nemlig språk og argumentasjon. Dette var en hovedtanke bak Arne Næss utforming av forberedende prøver, og lå til grunn for hans Elementære logiske emner.
Dessverre ble kursene i språk og argumentasjon aldri utviklet dit stoffet naturlig peker, nemlig mot å utforme et faktisk bidrag til offentlig diskusjon, egnet for en akademisk internoffentlighet eller samfunnsdebatt, for muntlig eller skriftlig framføring. Det er dette Langerød etterlyser.
Rett forstått er Langerdøds forslag fornuftig. Men det som kommer til å bli lagt merke til i forslaget er det negative elementet, nemlig å fjerne ex.fac.
Det Langerød burde ha foreslått er at ex.phil.s gamle kjernestoff språk og argumentasjon gjeninnsettes til en sentral plass i de tilsammen beskjedne 20 stp.’ene som de to emnene ex.phil. og ex.fac. omfatter. UiO skuslet bort en god tradisjon da språk og argumentasjon ble vedtatt fjernet fra ex.phil. i en fagpolitisk preget kamp om studentenes fordeling av tid og oppmerksomhet i den dengang nylig nedkortede studietiden. Næss bidrag gjorde at vi hadde noe som andre utdanningskulturer strever med å etablere, jf. vektleggingen av Informal Reasoning, Argumentation, osv.. i utdanningskulturer vi strever etter å ligne. Trist og dumt av UiO.
Terje Ødegaard 1.aman. filos., HiL
Det du beskriver her er stort sett det man kaller "Writing and Rhetoric" i USA. Det er et obligatorisk kurs for alle bachelorstudenter der de laerer argumentasjon, retoriske prinsipper, og hvordan man formidler gyldige argumenter til forskjellig publikum. Klassen oppfordrer til debatt og krever 4 skrevne oppgaver: en meningsspalte (3-5 sider) en retorisk analyse (4-6 sider), en forskningsoppgave der man forsker et omstridt tema og formidler et informert argument (8-10 sider), og til sist et multimedia-argument (ofte en nettside, blog, eller lignende). Jeg underviser det til bachelorstudenter i USA naa, og omtrent alle sier at det er veldig hjelpsomt for dem i andre klasser og de foeler at de endelig har en stemme i samfunnet! For all del, innfoer dette i Norge!
Det er oppmuntrende å få støtte for tanken. Et kurs som det Isaksen beskriver ville ivareta en god del av de overordnede hensiktene som jeg antyder at en videreutviklet (heller enn nedlagt!) versjon av Språk og argumentasjons-innslaget i ex.phil. kunne ha ivaretatt. Tradisjonelt spilte retorikk-elementet en underordnet rolle, som saklighetslære. Dette kunne med fordel utvides. Praktisk bruk av argumentasjonsferdighetene i forhold til et aktuelt tema er en naturlig forlengelse av øvelsene i Pro Contra argumentasjon, slik de ble og fortsatt blir praktisert. (Jeg har selv forsøkt det med egne studenter, med et visst hell.) Problemet med en såpass ambisiøs kursbeskrivelse under norske forhold idag ville være kostnadene: Det kurset Isaksen beskriver har et omfang på det skriftlige arbeide, med tilhørende tilbakemeldinger, som verken studenter eller universitets- eller høgskoleledelse ville akseptere, dessverre. (Men jeg tror studentenes tilbakemeldinger i mange henseende ville ligne på de som beskrives.) terje.odegaard@hil.no
Ja, kostnader er saaklart alltid et problem. Harvard var de foerste som innfoerte det obligatoriske kurset i skriving og retorikk fordi det gjorde arbeidet for andre professorer lettere. Det finnes data som beviser at universiteter med et program som dette faar god uttelling for det. I USA loeser de kostnadsspoersmaalet ved aa la de fleste klassene bli undervist av masterstudenter (de fleste i humaniora men ogsaa en del fra andre fagfelt) og deltidsansatte. Saaklart er det debattert her ogsaa om det er etisk aa skaffe seg billig arbeidskraft paa den maaten, men tilbakemeldingen fra de fleste masterstudentene er veldig positiv. De setter pris paa aa ha en mulighet til aa faktisk proeve seg paa undervisning foer de settes ut paa det akademiske arbeidsmarkedet. I de fleste tilfeller tar de ogsaa et kurs i pedagogikk samtidig og faar ukentlig oppfoelging og trening i laerermoeter med erfarne professorer i retorikk.
