Utdannelse er mer enn pensum
Pensumlesning og deltakelse i forelesninger er ikke tilstrekkelig for å tilegne seg den kompetansen arbeidslivet etterlyser. Heltidsstudenten er ikke lenger konkurransedyktig.
;)
Det oppleves for mange studenter frustrerende og urettmessig å bli møtt med beskyldninger om latskap og unnasluntring når studieprogresjonen stagnerer litt.
I en artikkel i Aftenposten 7. mars kommer det frem at studenter jobber mye ved siden av studiene, og at BI-studenter er de som jobber mest. Det har den siste tiden også pågått en diskusjon rundt arbeidsinnsatsen til norske studenter, og det har faktisk blitt påstått at vi er direkte late. Formålet med offentlig utdanningsstøtte er å bidra til like muligheter til utdannelse uavhengig av blant annet økonomiske forutsetninger. I artikkelen i Aftenposten kommer det frem at realveksten på støtten fra Lånekassen er svært lav og klart lavere enn reallønnsveksten. Full studiestøtte i 2011 er 89 000 kroner, det sier seg selv at det er nødvendig å jobbe ved siden av studiene.
For studenter ved private høyskoler i Norge er den økonomiske belastningen enda større. Lånekassen tilbyr lån for å dekke skolepenger, og etter endt mastergrad utgjør denne ekstra gjelden omkring 300 000 kroner. Å være nyutdannet førstegangsetablerer med høy studiegjeld er en tilværelse som frister svært få og som mange ønsker å unngå. Løsningen for de fleste er å jobbe så mye som mulig ved siden av studiene.
Både regjeringen og Norsk studentorganisasjon har som mål å gjenreise heltidsstudenten, det å være student skal være en heltidsjobb mener de. Dette mener jeg hverken er realistisk eller hensiktsmessig. Veiledende satser for hva som regnes som et minimum for livsopphold i dag er på ca 130 000 kroner årlig. Å heve studiestøtten til dette nivået er ikke realistisk. Det er viktig for oss som studenter å ha i mente hvorfor vi studerer. Vi ønsker oss et godt utgangspunkt før vi skal ut i arbeidslivet og erfaringer fra deltidsjobber og verv er vel så viktig som gode eksamenskarakterer. Arbeidsgivere ønsker ansatte som kan anvende teorien, derfor vil en deltidsjobb eller et verv være en investering for enhver student.
Det norske utdanningssystemet skal ikke være en fabrikk med mål om samlebåndsproduksjon av flest mulig mennesker med bachelorgrad på kortest mulig tid. Hensikten med at flest mulig tar høyere utdanning må være at vi ønsker å fylle fremtidens behov for kompetent arbeidskraft, og denne kompetansen kan man bare til en viss grad lese seg til. Jeg tror de aller fleste studenter har et oppriktig ønske om å prestere godt og få mest mulig ut av sin studietid, men som enkeltpersoner må vi også kunne ta egne valg og gjøre egne prioriteringer. Jeg tror at vi studenter har større verdi i arbeidslivet, at vi har mer å bidra med i samfunnet etter endt utdanning, dersom vi har brukt studietiden vår til noe mer enn å sitte med nesen i en bok. Erfaring fra arbeidsliv og verv har stor verdi, men det krever også tid og ressurser, og noen ganger går det ut over studiene.
For at flest mulig skal kunne bidra med mest mulig i fremtiden, trenger vi som studenter både frihet og trygge rammer. Vi trenger frihet til å kunne disponere tid og ressurser slik vi selv ser hensiktsmessig i vår studiehverdag, og vi trenger trygge rammer når det gjelder det faglige, pedagogiske og særlig det økonomiske. Det oppleves for mange studenter frustrerende og urettmessig å bli møtt med beskyldninger om latskap og unnasluntring når studieprogresjonen stagnerer litt. Heltidsstudenten er ikke hva den en gang var, utdannelsen i dag er mer enn pensum og eksamener. Dagens flinke student klarer å balansere pensumlesning med relevant arbeidserfaring.
Veronica Kristensen, markedsføringstudent, BI
