Nå er det nok
Studentene på Lektorprogrammet fortjener en overbevisende forsikring om at at det er full frihet til å være kritisk mot emnene som tilbys ved ILS, uten å måtte være redd for noen form for represalier.
I motsetning til Vassli kastet jeg bort masse tid som jeg isteden kunne brukt til å lære noe.
I et innlegg i en debattråd om PPU på Universitas sine nettsider skrev jeg at «mange studenter er «skremt til taushet», fordi jeg visste at dette er en beskrivelse av virkeligheten mange av de studentene på Lektorprogrammet/PPU som jeg snakker med kjenner seg igjen i.
Jeg valgte bevisst en passiv form, fordi jeg opplevde at dette hadde sin årsak i en uheldig kombinasjon av noen konkrete faktorer: organisatoriske sider ved studiet; enkeltpersoners klønete fremferd; og det asymmetriske forholdet mellom ansatte ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) og studentene – altså ikke med overlegg, men grunnet omstendigheter.
Slik situasjonen er nå, ser jeg meg nødt til å kvalifisere denne uttalelsen. Enn så lenge ser det ut som om instituttet har en aktiv, bevisst strategi, hvis formål det er å skremme studenter til taushet.
Ola Vassli ble invitert til et internt ILS-seminar, nærmest buet ut i plenum, skjelt ut av ansatte ved ILS på tomannshånd, og hengt ut i media i etterkant. Skal vi tro uttalelsene fra instituttleder Sølvi Lillejord til Dagens Næringsliv 1. november, så er ikke dette noe problem, fordi han « … ikke leste pensum og ikke gikk på forelesninger. Derfor oppleves kritikken [hans] som helt urimelig og uten troverdighet».
La oss for et øyeblikk forutsette at Lillejord har rett: En student har per 1. november gjennomgått nesten hele PPU uten å ha gjort noenting som helst. Og har fortsatt plass på studiet! En student som presumptivt ikke kan noe som helst av det vi må formode man er ment å lære når man leser pensum og går på forelesninger, har fortsatt plass på et studium som kvalifiserer til å undervise i den norske skolen. Lillejord bruker altså sitt eget studiums utilstrekkelighet, og uomtvistelige brudd på rammeplanen for PPU, for å diskreditere en kritisk student.
Lillejord uttalelser har derimot ikke rot i virkeligheten: Vassli begynte å gå på forelesninger, og sluttet fordi de var dårlige. Han begynte å lese pensum, og sluttet fordi det var dårlig. Han er altså en helt gjennomsnittlig PPU-student, som var på vei til å gjøre det minimale man må gjøre for å besvare et knippe sekssiders oppgaver og oppnå lektorkompetanse, og har sikkert ikke lest mindre enn en stor andel av dem som hvert år tar studiet. Forskjellen er at han sa det.
Vassli er også hakket smartere enn meg. Jeg har ikke tatt PPU, men har derimot lidd meg gjennom alt av pensum og forelesninger på ex.paed. Dette var katastrofalt dårlig. Forelesningsrekken på ex.paed., sammenlignet med de mange forelesningsrekkene jeg har fulgt siden, var i en helt egen klasse av elendighet. I motsetning til Vassli kastet jeg bort masse tid som jeg isteden kunne brukt til å lære noe.
Uttalelsene fra Lillejord er ikke bare basert på gale fakta, de er også helt uakseptable. Er det riktig å behandle en kritisk student dårlig fordi han ikke har lest pensum? Av alt som har skjedd i denne saken, er det dette som gjør meg aller mest opprørt. Selv om det har vært forekommet noen mindre høflige reaksjoner, har kritikken som jeg personlig og sammen med programutvalget har fremmet mot ILS, stort sett blitt mottatt på en grei måte. Er det fordi vi pakker den pent inn og deler den ut i passe porsjoner, fordi vi ter oss høflig og smiler pent og leser pensum og går på forelesninger og får gode karakterer? Er vi klassens snille pike, mens Vassli er urokråka og kranglefanten, som man kan behandle slik man vil og ikke trenger å ta alvorlig?
Det totalt paradoksale og komplett tragiske med denne saken er at Vassli og Lillejord sannsynligvis er helt enige om kvaliteten på pedagogikkpensumet på PPU; Lillejord har selv har tatt initiativ til en total revisjon av pensum. I lys av dette er det helt absurd hvordan denne saken har utviklet seg.
Om man skal fortsette å utvikle lærerutdanningene ved UiO, er det min bestemte mening at en forutsetning er at den ressursen som ligger i studentenes samlede kompetanse og erfaring må realiseres og bringes inn i prosessen. Dette må skje i en atmosfære av gjensidig respekt og tillit. Behandlingen Vassli har vært utsatt for hjelper ikke i det hele tatt.
Vassli bør ha rett til og krav på en uforbeholden unnskyldning for den behandlingen han har fått.
Studentene fortjener en overbevisende forsikring om at noe slikt aldri skal skje igjen, og at det er full frihet til å være kritisk mot emnene som tilbys ved ILS, uten å måtte være redd for noen form for represalier.
Måtte dette ta slutt en gang, for nå er jeg grundig lei.
13 kommentarer
Jeg (altså forfatter av ovenstående kronikk) er styremedlem i LPU – Lektorprogrammets programutvalg. Jeg vil understreke at jeg utelukkende uttaler meg som privatperson/lektorprogramstudent, og at alle synspunkter som fremkommer her står for min regning alene.
Godt innlegg av Solfjell. Jeg klarer ikke helt å dele hans indignasjon over et system som ikke fungerer vis-a-vis studentene, så lenge det samme systemet ikke en gang fungerer internt blandt de ansatte. Jeg råder Solfjell til å sette seg litt inn i hva som foregår bak kulissene blandt de ansatte. Det er ikke småtteri. Nedkvitne er bare toppen av isfjellet. En institusjon som har en så lang og grunnfestet tradisjon i å behandle folk dårligst mulig er ikke tilliten verdig.
Kveldulf: Nå er Solfjells kamp for hans utdanning det som er hans hjerte nærmest og om du mener det er andre kamper så kan du vel finne noen som kan ta dem, eller ta dem selv?
Ikke det at jeg ikke tror at det ikke finnes mye på UiO som må ut og opp i lyset, men Solfjell er student og tar sin kamp der. Ansatte bør ta sine egne kamper.
Syntes Solfjell er usedvanlig åpenhjertig her og jeg syntes det er synd han må si noe slikt som dette som privatperson selv om han er i styret i LPU.
Det er godt å se at noen studentrepresentanter tør og å stå opp mot overtramp, for det Vassli er utsatt for er helt klart et overtramp.
Godt innlegg Eivind!
Godt sagt Eivind, tøft at du tør å gjøre det selv om det er trist at du ikke får med deg de andre i LPU.
Ola: Ta dem!
Jan:
Ikke ganske... Din tilnærming blir for reduksjonistisk for min smak, av typen har du smerter i armen må du for all del ikke oppsøke en øre-nese-hals-spesialist. Det er åpenbart en sammenheng mellom UiO/ILS' forhold til sine studenter og forholdet til egne ansatte.
Ikke det at jeg ikke tror at det ikke finnes mye på UiO som må ut og opp i lyset, men Solfjell er student og tar sin kamp der. Ansatte bør ta sine egne kamper. Det er godt å se at noen studentrepresentanter tør og å stå opp mot overtramp, for det Vassli er utsatt for er helt klart et overtramp.
For all del. Men det svikter på det analytiske planet. Solfjell bedyrer at han har fått nok. Men har han det? Har han forstått hvor dypt disse problemene stikker?
Bra jobba Solfjell!
Dette har skjedd:
15/9 Jeg uttalte meg i Universitas om at jeg var misfornøyd med pedagogikkdelen av PPU.
22/9. En førstelektor legger ut en intern epost på Universtias.no for å gi det ”fulle bilde av (min) tid på PPU”. Når en debattant påpeker overfor førstelektoren at dette var et klart brudd på taushetsplikten unnskylder førstelektoren seg. Kort tid etterpå blir begge førstelektorens innlegg slettet fra Universitas.no.
7/10 Jeg avslo en invitasjon til et seminar på Hankø. Jeg ble senere oppringt av PPU-leder Ketil Mathiassen og valgte motvillig å stille opp.
14/10 Jeg møtte på seminaret på Hankø og ga i mitt innlegg både ros og ris til ulike deler av PPU-studiet. Jeg tok alltid utgangspunkt i min opplevelse, unngikk generaliseringer og snakket selvfølgelig ikke om de delene av pensum jeg ikke hadde lest eller forelesninger jeg ikke hadde vært på. Likevel reagerer de ILS-ansatte sterkt på innlegget mitt, og i pausen etterpå blir jeg skjelt ut av en førsteamanuensis.
20/10 Universitas trykker leserinnlegget «Useriøse PPU» universitas.no/leserbrev/55409/userios-ukultur-ved-ppu/
28/10 Jeg og instituttleder Lillejord intervjues av Dagens Næringsliv. Lillejord uttaler at:
”Men han sa i sitt foredrag at han ikke leste pensum og ikke deltok på forelesninger. Derfor oppleves kritikken som helt urimelig og uten troverdighet. Vi har også gått gjennom brevet hans punkt for punkt med de enkelte lærere som navngis. Utsagnene har funnet sted, men slik vi ser det er de tatt helt ut av sammenheng, sier Lillejord. Både Vassli og medlem av studentenes programutvalg (LPU), Eivind Solfjell, hevder at studenter skremmes til taushet av en ukultur, kjenner du deg igjen i dette? Nei, overhodet ikke. Vi har nær kontakt med våre studenter hele tiden, og det er ingen av dem som er spesielt tause, sier Lillejord. Men hvis flere opplever det sånn og skriver om det i åpne fora, er det vel likevel et problem? Ja, dette har rot i en opplevd virkelighet. Vi har prøvd å få tak i Ola Vassli for en samtale, men har ikke lykkes, sier Lillejord.”
Å trekke inn at jeg da sa at jeg ikke ville lese ferdig hele pensum er usaklig og trist. At Lillejord avfeier alle hendelsene jeg tar opp i leserbrevet, viser hvor lite alvorlig denne saken er blitt behandlet. Hun er enig i at hendelsene har funnet sted, men uten å utdype mener hun at disse er ”tatt ut av sammenheng”. Dette oppleves som merkelig, og det er tvert i mot lite formildende ved sammenhengene som hendelsene forekom i. ILS gir her et inntrykk av at brudd på taushetsplikten og utskjelling av studenter er noe man bør regne med. Jeg skammet meg selvfølgelig over at jeg ikke hadde planer om å lese ferdig hele pensum.
Påstanden om at de har forsøkt å kontakte meg er enda mer absurd: Mailadressen min er lett tilgjengelig bl.a. på UiOs nettsider og ble brukt til å invitere meg til Hankø. Likeledes er telefonnummeret mitt også lett å få tak i, og det ble blant annet brukt av PPU-leder Ketil Mathiassen til å mase på at jeg skulle stille på Hankø. Jeg har heller ingen ubesvarte anrop i perioden. Jeg blir heller ikke oppsøkt av ILS i perioden, enda de har timeplanen min fra praksis og visste at jeg befant meg på praksisskolen hver dag. At PR-rådgivere fra UiOs informasjonsavdeling har gått igjennom og godkjent instituttlederens svar gjør det hele bare enda mer uforståelig. Men i en påstand-mot-påstand-situasjon var vel Lillejord klar over at instituttlederstatusen ville trumfe min status som student.
29/10 Instituttleder Lillejord sendte en epost og inviterte meg til møte ang. presseoppslagene. Dette var første kontakt med ILS etter seminaret på Hankø (for 15 dager siden).
4/11 Utdanningsnytt publiserte et intervju med Lillejord der hun påstod at: ”Vi har invitert Ola Vassli, som er en av dem som har gått sterkest ut mot oss, til en samtale, men han ønsker ikke å møte oss og sier han ikke har tid. Han sa at han i sitt innlegg at han ikke hadde vært på én forelesning og heller ikke lest pensum. Hvilke grunnlag har han da for å kritisere ILS, spør Lillejord.”
Jeg kan ikke forstå hvordan jeg ble den som har gått sterkest ut mot ILS: Jeg har vært moderat i min faglige kritikk og også trukket frem flere konkrete ting jeg setter pris på ved studiet, som blant annet samfunnsfagdidaktikken. I motsetning til Ole Martin Moen har jeg aldri foreslått å legge ned PPU, og i motsetning til en rekke andre debattanter ser jeg behovet for relevant teori i tillegg til praksis. Det eneste jeg har gjort er tydeligvis å treffe et sårt punkt eller ti.
I Utdanningnytt skapes det på nytt et inntrykk av at ILS har forsøkt å kontakte meg, og utsagnet om at jeg ikke vil møte Lillejord er løgn, noe som også fremkommer i epostkorrespondansen vår. Det er også løgn at jeg ikke har vært på noen forelesninger. Jeg forklarte tydelig på Hankø (der Lillejord ikke var tilstede) at jeg i begynnelsen var positivt innstilt til studiet og både aktivt leste pensum og gikk på forelesninger. Jeg har i tillegg vært på flere frivillige kurs, vært aktiv deltaker i diskusjoner i seminarundervisningen og jeg har jobbet hardt og oppnådd gode resultater i praksis. Utover i vårsemesteret ble jeg imidlertid mer og mer kritisk til deler av studiet og sluttet å gå på de frivillige pedagogikkforelesningene. At jeg enda en gang ble hengt ut for å ha sagt at jeg ikke ville lese ferdig pensum (når dette fortsatt ikke er relevant for hendelsene jeg kritiserte i mitt leserbrev «Useriøse PPU») føles urettferdig og sårende. At uttalelsen også forekommer i et blad som i hovedsak leses av mine fremtidige kolleger og ledere i skolen føles også tungt. Lillejord påstår senere at hun ble feilsitert, men trakk dette senere tilbake og har innrømmet at hun godkjente sitatene. Hvorvidt informasjonsavdelingen har vært involvert i artikkelen i Utdanningsnytt vet jeg per dags dato ikke.
11/11 Jeg blir oppmerksom på intervjuet i Utdanningsnytt, og sender en mail til Universitetsdirektøren der jeg krever påstandene fjernet. Påstandene fjernes fra nettversjonen, men intervjuet trykkes uendret i den trykte versjonen (som i følge Utdanningsnytt leses av over 250 000).
OK, dette er vel og bra. Men fant møtet den 19. november sted? Hva kom ut av dette møtet?
Jeg of flere fra LPU møtte dekan Vibeke Graver Aukrust og instituttleder Sølvi Lillejord torsdag 25/11. Det vil bli skrevet et referat etter møtet, som etter godkjenning vil være offentlig.
Forhåndsgodkjenning, ja... Det er vel det samme som man i Nord-Korea og/eller eks-SSSR kaller sensur. Et velkjent fenomen ved UiO, spesielt UV-fakultetet,som kan sammenliknes med en septikktank som må forbli hermetisk lukket for at ingen utenfor skal få teften av stanken. Noen lekasjer i ny og ne er dessverre ikke til å unngå, til tross for Lillejords og Aukrusts autoritære kontrollregime.
Selv ble jeg konstant truet av egen veileder til ikke å snakke med den og den kollegaen. Dersom jeg ble observert mens jeg gjorde noe slikt, ble det sagt, ville ting "skje". All kritikk/varsling avvises både lokalt og sentralt. Etter at UV/UIO har gransket seg selv er standardkonklusjonen at ingenting lar seg "bekrefte/avkrefte". Klager/varsler får ikke innsynn i egen sak og fratas kontradiksjonsrett. Etterpå (som i Henriksens sak v/Odontologi) fremstår UiO som selveste Jomfru Maria og "klagerne" er bare "uheldige tapere"... Hurra for rettferdighet og demokrati ved UV og UiO anno 2010!
De som tror at det her er snakk om noen råtne epler i kurven tar feil: Det er snakk om alvorlige systemfeil, en maktarrogant ukultur.Jeg tviler ikke et sekund på at møtet med Aukrust/Lillejord var en autoritær opplevelse.
Godt innlegg av eks-ansatt. Ser fram til å lese møtereferatet, både før og etter sensur...
Så er nå saken lagt død og mye og helst ingenting har skjedd?
Universitas kan vel følge opp saken og se hvor mye som egentlig har skjedd?
